Home / Diverse Hund / You dont have to be crazy to be my friend- but it sure helps!

You dont have to be crazy to be my friend- but it sure helps!

Idag har vi vært en tur på hundeklubbens agility trening. Veldig artig å trene litt agility igjen med Daisy. Men på grunn av at hun veier dobbelt så mye som hun skal, og er veldig dårlig trent, ble det ikke høye hopphinder. Det er viktig å ta hensyn til kropp og helse til hundene. Daisy og jeg trente også litt bakpartskontroll i forhold til utgangsstilling. Det er rart å trene Daisy igjen. Jeg ser stor forskjellen på henne og Emma i forhold til hvordan treningsmetoder jeg har brukt.

(et gammelt agility bilde)

Daisy trente jeg mest i forhold til det å veilede henne gjennom hva hun skulle gjøre, og vise veldig mye. Emma brukte jeg mye shaping- med klikker – hvor hun tilbydde atferd selv. Jeg ser best resultater av – og er mest fan av shaping- forming av atferd. Det er denne treningsmetoden jeg bruker på Kalix.

Kalix var med for sosialiseringen sin del. Vi trente litt lineføring – utgangstilling og kontakt ved start. Helt korte økter, med mye belønning. For å lære raskt bør en belønne mye – men for å forsterke øvelsen – når hunden har begynt å kunne det ordentlig kan man belønne sporadisk – det vil styrke atferden.  Jeg ser nå at Kalix er blitt så oppsatt på kontakt med meg at han rett og slett overser mennesker og andre hunder. Dette er noe jeg liker – men samtidig så synes jeg ikke det er bra at han ikke hilser vilt på andre mennesker. Jeg vil ha en hund som hopper mot alle mennesker i lykke. Han er glad for å se mennesker, og er ekstra glad i dem han har hilst på før – til alle mennesker som prater til han eller går mot han logrer han til og legger ørene bak – jeg vil bare ha litt mer vilter hilsing. Så nå blir det mange byturer – så han kan hilse på mennesker, uten å måtte trene først. Jeg kan da ikke ha belønning i lommene, for han lukter det og tilbyr atferd som kontakt, sitt og dekk – som har lønt seg før. Så nå blir det masse fokus på å hilse på mennesker og være lykkelig og glad 🙂

Dette høres kanskje rart ut for mange – at jeg vil ha en hund som trekker i båndet for å komme bort til andre mennesker, og som er overivrig i å hilse. Men jeg har erfaring med veldig mange hunder som ikke er trygge på mennesker, hvor eiere må utføre mange unngåelses atferder for å få hunden til å fungere i hverdagen og i konkurransesammenheng. I Auusiens rasestandard står det at hunden er «reservert mot fremmede». Dette vil jeg ikke ha. Jeg vil ha en hund som elsker mennesker, somm hverken er reserver eller viser noe skepsis eller redsel – jeg vil at han skal forbinne mennesker med mat og lek – og lykke.

Check Also

Sosialisering og miljøtrening hos hund: del 1: preging og tilknytning

Sosialisering hos hund del 1: Preging – tidlig tilknytning Av Elisabeth Orvik Nilssen Før vi ...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *