Spor og bokanbefaling!

Denne våren/Sommeren har jeg vært så heldig å få ha hatt så mange som rundt 30 sporekvipasjer på kurs; både nybegynnere og viderekommende. Jeg har enda gleden av å følge seks av disse ekvipasjene i en uke til! Spor er noe som ligger mitt hjerte svært nært, og jeg synes det er ekstremt interesant og se hva hundene våre faktisk er istand til! Det er så sinnsykt mye, og vi undervurderer gjerne hundene våre! Det er så utrulig givende og se hvor raskt hundene forstår hva de skal gjøre, hvor tilfredsstilt og lykkelig hundene blir etter å ha brukt nesen sin! Spor – uansett om det er blod eller menneskespor – eller uansett annen form for spor – er en fantastisk aktivisering for hundene våre: og alle hunder burde få mange spor i løpet av sitt liv! Spor var noe jeg personlig trur, ga Minnie en stor mestringsfølelse, som hjalp henne videre inn i hverdagen: og gjorde henne mer selvsikker og trygg på seg selv, og at hun faktisk fikk lov å prøve på egenhånd og mestre! (Minnie er en omplasseringshund som var veldig redd og usikker når jeg fikk henne, total mangel på selvtillit). Hun har vokst veldig på å få gå spor- og all annen generelle greier vi har gjort som hun mestrer; og opplever «åj, det var ikke no farlig alikavel» 🙂 Miljøtrening, spor, sosialisering og trening med «Skøy for hund og eier» som slagord – ga henne en fantastisk selvtillit! Men nok om det! Jeg har i helgen vært på kurs, og fått ny inspirasjon til å videreutvikle meg som instruktør og som hundefører. Jeg og minni skal fokusere masse på terrengskifter, og videreutvikling av terreng i sporene våre fremover. Ser mange spennende spor forann meg!!

Dette innlegget skriver jeg, for å gi mine tidligere sporkursekvipasjer, de hundeinteresserte  -og de som kanskje lurer på hvordan de kan videreutvikle sporet en liten appertiff for å få opp motivasjonen til å trene. Jeg har i helgen vært på sporkurs med Tobias Gustavsson fra SWDI (scandinavian working dog institute). Disse driver hovedsaklig med utvikling av arbeidende hunder. for å lese mer om dem kan dere trykke her.

Åter till startsidan

Fredagen gikk til foredrag om «stress och arousal» hos hund. Dette er ikke direkte rettet mot spor, men veldig interesant og ta med seg forde. De viktigste poengene jeg kommer til å ta med meg videre var: (det kan være jeg har feiltolket noe, det foregikk på svensk, men jeg håper jeg har klart å få forklart).

– Informasjon om et interesant studie gjort på rotter. (Weiss). Hvor den Ene rotten fikk et signal før den fikk støt. En annen fikk ikke signal før støtet, mens den tredje fikk muligheten til å trykke på en spake for å unngå å få støtene. Studiet viste seg at de som ikke fikk signal først, når støtet plutselig bare kom, uten noe signal eller forutsigbarhet – de rottene fikk størst magesår.  De rottene med lyd først fikk mindre enn de igjen. Mens de som fikk muligheten til å trykke på knappen fikk ikke magesår. Dette er meget interesant – og jeg tenker da spesielt i forhold til den tanken om mange som «bare må vise hvem som er sjefen» med å ta hunden plutselig i nakken, brøle og skrike til den – og være rett og slett urimelig: tenk på for et stress for hunden dette er.  Jeg skal prøve å få tak i link til forskningen og legge den ut når jeg finner den! Med dette mener jeg ikke at det er greit å bruke fysisk ubehag på hunden så lenge man sier «nei» først! Fysisk ubehag=fyfy!!

IMG_4199– valper må sosialiseres med fremmede mennesker før de er fem uker gamle. valper må få lov å møte forskjellige hindringer i livet; miljøtrening; og få mestre dette. Være med på ting, ikke bli dallet og skjermet for alt. En psykiater som studerte selvmordsstatistikk på mennesker; så at oppvekst i en for skjermet hverdag hadde mye og si. Hundene må lære og takle litt på egenhånd, jobne seg gjennom ting, og få mestringsfølelse.

– Et interesant studie om hunder og EL-Halsbånd. Hvor de forsket på om hundene tok med seg ubehaget fra Støtet som ble brukt som straff i trening; med seg inn i hverdagen. (bar de med seg det stresset ubehaget ga). De så på generell atferd, haleføring, ører osv. Disse hundene ble observert under skyddshundtrening, lydighet og i hverdagen. Studiet viste at hunder som hadde fått el-sjokk i treningen hadde annen hale- og øreføring i hverdagslige situasjoner enn de som ikke hadde fått støt: så det viste seg at hundene bar dette med seg på en negativ måte. (jeg skal også her prøve å få tak i helhetlig forskningsrapport). Men det interesante var, at dette støtet: eller generell El-sjokk på hund assosieres med hundeeier uansett hvor langt hundeeier er fra hunden. Dette sliter på relasjonen, gir upålitelighet; som ofte kan gi klenging, hopping, aggresjonsdemping og av og til aggresjon mot andre parter.

 

– Mistak vi gjør i hverdagen som gir unødvendig høyt stress i hundene:
overaktivisering: hunder trenger å få brukt kropp og hode, men tenk også at de må få nok hvile og ro.

Det å hilse på alle og enhver: mennesker og hunder. Det er så viktig å lære hundene at vi trenger ikke hilse på alle og enhver: OGSÅ når hunden er valp! Hilse på alt og alle, også plutselig ikke gjøre det gir stor frustrasjon i hunden. Og hvorfor skal hundene hilse på alle og enhver? Hilsing i bånd er fyfy.

Sitt og bli/se på oss før de feks skal ha mat, ut eller lignende: er det dette stressnivået vi ønsker i hunden? hva forbinder den sitt med? Ro eller aktivitet? Spesielt hvis man feks trener lydighet: da vil man ha raske og eksplosive sitter: er ikke dette en konflikt? Søk heller etter følelsen av ro, og gi hunden goder utifra det. Rolig før den får gå ut av bilen, hold den feks på brystet og stryke den, før den får komme ut. Samme når en skal på tur. Tenk også over hva «skal vi gå turturtur» gjør for hundens stressnivå.

– Viktig å skape gode vaner: ikke la ting du ikke vil ha skje om og om igjen; legg tilrette og jobb med det du heller vil ha. Rotrening. Stressnivåer/sinnstemninger kan fort bli en vane: feks eksplosjon når en skal ut døren. Viktig å være konsekvent med ro.

Så kommer vi over til sporkurset; som var lørdag og søndag. Tips jeg har plukket med meg herfra (de jeg klarer å huske nå):

– tenk over målsetning. Sett deg en målsetning og jobb mot den: hvor skal du være om 6 mnd? 1 år?

– veldig lite forskning på sporing hos hund

– kan være lurt å legge opp feilfri læring angående sporoppsøk (når hunden skal velge retning). Legge opp til at hunden lykkes med at en ikke får muligheten til å gå bakspor (ikke sende på oppsøk før hunden virkelig vet hva den skal gjøre.

– vanligste problemet folk gjør med spor er å gå de for ferskt, og alltid bare jobbe for å finne en slutt, samt og være dårlig å variere terreng. Vi er også fæl med å styre hunden med linen, vise med kroppsspråket vårt hvis vi trur sporet er en retning.

– Om hunden følger sporet handler om motivasjonen for sporet. Den skal være like nøyaktig gjennom hele sporet.

– alle har nytte av å gå spor på hardt underlag, og med utfordringer i sporet: uansett hva du skal konkurrere i. Dette vil øke nøyaktigheten i hundens søksmønster.

– Belønningsplassering underveis i sporet, hvor eier dropper godis over hodet på hunden når den virkelig jobber.

– hvis man har hunder som «kaver» mye i sporet kan man legge det i en S form, og ha lengre liggetid, og jobbe med kortere line

– en hund som går bra spor, tar vinkelen, men så nøler på seg selv og trekker tilbake: jobb med kortere line, følg på, belønn når hunden tar vinkelen. Ikke la den trekke bak igjen. Legg et spor med fokus på vinkler.

– Hva slags sporstart skal du ha? Dekk? Stå? Vising? Tilfeldig? Sporline/sele? Når skal du ta på sele? Lina? Individuelle forskjeller. Fordelen med dekk er at hunden har nesen i bakken, men en må tenke på stressnivået til hunden. Stresser dekken den unødvendig opp, eller roer den for mye ned?

– Starten er VIKTIG: det er viktig at de virkelig fester seg der før en går videre.

– Markering i sporet anbefaler de frys eller dekkmarkering. En trener markeringen utenfor sporet. For så å legge spor med fokus på det. Begynne med å belønne gjenstandsinteresse, berøring med snuten. Forlenge tiden på denne. Etterhvert kan en plassere belønningen slik at den legger seg og så fryser med nesen, eller at en shaper ligg over, eller at en venter ut hunden. Kommer ann på det enkelte individ. Når hunden er god på mareringen kan en kaste gjenstanden litt rundt og få hunden til å søke opp feks en penge og markere denne. Strategisk belønning av godbitene slik at en belønner rett over pengen noen ganger, for så å kaste en bort slik at hunden skal få en ny runde.

– Hvor mye hunden enser krysninger som er lagt i sporet (andre har feks gått tur der du la spor) avhenger veldig av hvilket stressnivå; hvor konsentrert hunden er. Er hundene mer intense i oppgaven å sporet enser de gjerne ikke krysningene, er de for lange enser de gjerne dem. Høyere arousal gir smalere fokus. dette kan vi feks se hvis hundene jager katter eller lignende: de stenger gjerne av og hører ikke at vi roper, de er så høyt i stress; mens når katten er borte, og den kanskje bare snuser der den har gått, klarer en å kalle hunden inn igjen (hvis en har god innkalling vel og merke).

– ramler hunden av sporet,rygg bakover og la hunden få prøve igjen. Det kan være du står midt i en vinkel. For all del ikke beveg deg fremover bare fordi du mener sporet går der.

– tenk over treningsmengde. Ha fridager.

– ikke tenk så mye på lengde, tenk på vanskelighetsgrad: miljøet!

– tren masse gjenstandsinteresse!! Belønningene avgjører hvor viktig gjenstandene er.

– hva skal vi gjøre? Fokuser på en ting av gangen. Jobber du med vinkler? Markering? Tereng?

Tobias hadde mye nyttig info, og var veldig flink til å henvise til forskning. Jeg kjøpte boken hans, som han har skrevet i samarbeid med tre andre. Dette boken var GENIAL!! Den anbefaler jeg alle – ikke bare de som er interessert i spor!! Denne tar for seg temaer som: luktene, hundens luktsinne, hvordan lærer dyr, avstraffelse, belønninger, den viktige leken, stress, frustrasjon og forventning, sportrening, om ID hunder, duftdiskriminering, treningsdagbok, kvalitetssikring av arbeidende hunder!! Spennende!!

Boken heter «Spårhunden och lukterna» og du får kjøpt den her.   Her er en Norsk side du kan kjøpe den fra.Den er skrevet av Lars Fàlt, Tobias Gustavsson, Jens Karsson og Jessica Åberg. Anbefales virkelig! Jeg var så heldig å få min signert!

Håper dere så nytten i mitt lille referat, og jeg håper kanskje dere kjøper boken og får inspirasjon. Jeg skal prøve å blogge ligg om de fremtidige sporene jeg og Minni blir å gå!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *