Sosialisering av hund Del 2

daisy2

Sosialisering av hund

Sosialisering er en læringsprosess. Dyret lærer seg hva som er farlig og hva som ikke er farlig. Sosialisering hjelper dyret med å forstå hvordan det kan samarbeide og gjøre seg forstått av artsfrender og mennesker – og eventuelt andre dyr de vil møte på sin vei gjennom livet. Et trygt dyr fungerer bedre i samfunnet og vil ha det bedre med seg selv, enn et dyr som er dårlig sosialisert. Målet med sosialisering er at dyret skal bli tryggest mulig på kommunikasjon. Dagens samfunn har store forventninger om hvordan dyr skal oppføre seg, og oppfører de seg ikke deretter, blir det ofte betegnet som dyr med problematferd, og i verstefall omplassert eller avlivet. Sosialisering av hest, hund og katt er viktig, slik at de lærer seg å fungere best mulig i samspill med andre artsfrender, oss mennesker og miljøet de skal leve i (miljøtrening). Atferd er en kombinasjon av arv og miljø.
Mange egenskaper en ser påvirkes av gener alene, mens andre egenskaper av miljøet rundt oss. En kan si at genene gjør det mulig å snakke et språk, mens miljøet avgjør hvilket språk det blir… Grunnlaget er genene, mens miljøet bestemmer den nøyaktige utformingen av egenskapene. Dette er en dynamisk prosess gjennom hundens liv. Gjennom en kombinasjon mellom arv og tidlig påvirkning dannes personligheten til hunden. Alle individer er forskjellige fra første dag på bakgrunn av de kompliserte samspillprosessene mellom arv og miljøet. Det er svært viktig å se på hundens forhold til omgivelsen i den tidlige fasene, da det ofte er vanskeligere å endre senere.

easy
Helt fra unnfangelsen finner sted, blir fosteret fram til det blir en valp, møtt av ulike miljøer: miljøet inni mors mage, rundt fødselen og miljøet gjennom hele livet. Disse fasene kalles prenatale, natale og postnatale. Mors miljøbelastninger i den prenatale perioden (fosterstadiet) påvirker avkommene i magen. Er mor som blir utsatt for mye stress mens hun går drektig, kan det økte stresshormonet gjøre at avkommene blir dårligere å takle stress selv når de vokser opp. Mens for lite stress kan igjen føre til at valpene vil takle stress senere. Så en mellomting av aktivisering og opplevelser for mor er det ultimate, men akkurat konkret hvor mye og hva en skal gjøre er vanskelig å si. Men en kan tenke seg til at feks flytting for en gravid tispe kan være heftig og påvirke i negativ retning, eller et angrep av andre hunder.
Når avkommene kommer i neonatal periode spiser, bæsjer og sover de. De motoriske ferdigheter er begrenset, hundevalpene hverken ser eller hører. Ører åpnes ved 5 dager, øyne ved rundt 9 dager. Det de da reagerer på er sult, smerte og kulde. Det er allerede her viktig med håndtering, både for tilvenning til mennesker, men også for økt morsomsorg. Et studie på mus viste at hvis en utførte tidlig håndtering på musebabyene, og deretter la de tilbake til mor, ville mor gi mer omsorg og pleie dem mer. Dette minket stress, og kan forklare hvorfor valper som ble håndtert på 3-21 dager og opplevde mer, ga mindre lyd når de blir svakt isolert ved 8 ukers alder. Både hunder, katter og hester må habitueres fra tidlig av og å bli håndtert av mennesker. Hvis ikke mennesket blir inkludert i sosialiseringen tidlig, kan dyret bli menneskesky, som vil skape vansker senere i livet. Et variert menneskebilde er viktig.

64885_587111327968083_97081744_n

Det er viktig at valpene blir sosialisert med artsfrender for å kunne vite hvordan de skal håndtere det når andre hunder går forbi, bjeffer på dem, har ressurser, inviterer til lek og lignende. Sosial atferd er noe som blant annet må læres via sosialisering. Gjennom sosial lek vil hunder lære seg effekten av signaler. Dette vil hjelpe dem til å bli mer trygge på sin egen kropp (koordinere bevegelser), trygge på andre artsfrender, og det vil stimulere jaktegenskaper.

Hos hunder antas det at sosialiseringsperioden starter i ca 3-ukersalder og avsluttes når valpen er ca. 12 uker. Innenfor denne perioden er det to motstridende motivasjoner: Viljen til å utforske og frykten for det ukjente. I sosialiseringsperioden vinner viljen til å utforske over frykten. Det er derfor viktig at individene får erfaring med fremmede individer av ulike slag, av objekter og forskjellige situasjoner det forventes at dyret skal forholde seg til i senere tid. Når de blir mer skremt enn nysgjerrig når de møter noe ukjent, er perioden over. De kan ha fryktperioder opp gjennom oppveksten, som kan gjøre at de plutselig blir mer nervøse og redde for ting som kanskje tidligere ikke var så skremmende. Da er det viktig at dyret får tid til å håndtere dette, at vi gir det avstand og lar det trekke seg tilbake, og ta det i deres tempo. Sosialisering er veldig viktig i sosialiseringsperioden.

IMG_0195

Sosialisering, spesielt mellom 3-12 uker hos hund kan forebygge atferdsproblemer. Det er viktig å huske på at sosialisering er viktig helt frem til kjønnsmodning, og at dyrene trenger positive opplevelser med de vi forventer at de skal gå overens med når de blir voksne. Vi må her også huske på dyrets sosiale behov: at det har et instinktivt behov for å være sosial med artsfrender.

IMG_4323

Men, hva vil dette si i praksis? Hvordan kan vi best mulig forebygge noe av det mange sliter med – utagering mot folk eller hunder? Hvordan kan vi få en hund som klarer å slappe av i nærheten av hunder og folk? Dette vil jeg komme tilbake til i neste del av denne artikkel serien.

 

Kilder:
• http://www.fondation-barry.ch/sites/default/files/wissenschaftliches/Canine%20behavioral%20development.pdf
• Human-dog interactions and dog welfare Ruth C. Newberry
(Scott og Fuller. 1965)
• Behavioural problems in dogs: Ruth C. Newberry
• ”Utviklingspsykologi”, Knud Rasmussen (1978)
• ”Livsløp og samfunn”, Aage Moan (2001)
• Behavioural problems in dogs: Ruth C. Newberry
• http://forskning.no/blogg/hun-om-hund/sosialisering-av-valp
• Manning, A. & M.S. Dawkins, 2012. An introduction to animal behaviour, 6th Edition. Cambridge Univ. Press, Cambridge.
• McGreevy, P., 2012. Equine behavior. A guide for veterinarians and animal scientists, 2nd Edition. Saunders,
• Miklosi, A., 2009. Dog Behaviour, Evolution, and Cognition. Oxford Univ. Press, Oxford.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *