Home / Diverse Hund / Sosialisering og miljøtrening hos hund: del 1: preging og tilknytning

Sosialisering og miljøtrening hos hund: del 1: preging og tilknytning

easy

Sosialisering hos hund del 1: Preging – tidlig tilknytning

Av Elisabeth Orvik Nilssen

Før vi kommer inn på temaet sosialisering i neste artikkel, synes jeg det er viktig at vi snakker litt om preging, da dette kan påvirke sosialiseringen. Mange mener preging og sosialisering er det samme, og snakker om dette om hverandre, de henger sammen, men er ikke helt det samme.

Hvis man er på leting etter valp, er en av de viktigste tipsene jeg kan gi, og faktisk møte mor til valpene før du bestemmer deg for å ta valp. Mor vil prege valpene fra tidlig stadium, og påvirke de opp gjennom oppveksten. Hvordan hun er, vil påvirke hvordan din valp blir i stor grad.

Imprinting/preging refererer til de forskjellige atferderdsendringene som skjer når et ungt dyr blir knyttet til en morsfigur (filial imprinting) eller en potensiell fremtidig parringspartner (sexual imprinting). Preging er instinktivt og det skjer i de første timene etter klekking eller fødsel i en kritisk utviklingsperiode. Det resulterer i en tilknytning som er meget sterk og som er vanskelig å endre i ettertid, den kalles ofte irreversibel. Pregning av avkom hjelper dyret og overleve; holde seg til en trygghet som passer på, ordner mat og steller. Mens seksuell pregning hjelper til slik at dyret har seksuell tiltrekning mot rett art når de er klar for å formere seg.

Svartdal og Flaten (1998) beskriver preging slik:

Preging er en form for læring der medfødte sosiale responser blir utløst av og rettet mot kun de objekter som erfares i en begrenset tidsperiode like etter fødselen”

Lieberman (2000) definerer preging slik:

”The development by an animal of a strong social attachment, normally to its mother, during the early period of life”

Her ser en at en and (?) har blitt preget mot hunder, og føler tilknytning og søker den arten. Hva ville skjedd med en valp – hvis den vokste opp bare blant mennesker/eller katter. Hvordan ville den stilt seg sosialt etterhvert når den vokste opp? Kunne vi forventet at den skulle fungere på samme måte som hvis den hadde blitt preget mot hunder? Dette drøfter jeg mer i neste artikken, hvor vi tar opp temaet arv og miljø.

Noen typer fugler følger det første store bevegelige objektet de støter på. I et forsøk hvor de prøvde å unngå pregning mellom kyllinger og mennesker matet de dem med en utkledd hånd som så ut som en artsfrende, som de så festet på en maskin som kunne vise dem hvilken rute de skulle fly for videre hekking og forplanting. Dette var vellykket og førte til videreføring av arten.

Her ser du en and (?) som er blitt preget av mennesker.

Gry Løberg nevner noen viktige poeng hvor en ser på imprinting hos hund:

«Ettersom hunder er en altricial art og er døv, blind og relativt immobil de første 2-3 ukene etter fødsel, er det mindre sannsynlig at hunder preges i denne forstand. Det er gjort et studie  hvor en ga et valpekull en klut som en person hadde hatt under klærne. Etter et par mnd ble det testet om valpene hadde noen preferanser for denne personen i forhold til en annen. Resultatet viste at valpene oppsøkte denne personen mer, enn kontrollpersonen. Men dette er kun et valpekull, det var ikke noen kontrollgruppe og det ble heller ikke testet med lukten fra flere personer. Derfor er det egentlig vanskelig å si noe om valper preges med lukt.

De ulike artene blir ved fødsel, eller klekking, født mer eller mindre sensorisk og motorisk utviklet. Arter som er født lite utviklet kaller vi altriciale og har en periode hvor de oppholder seg i boet, inntil de er såpass utviklet at de kan begynne å utforske omverdenen og bli kjent med artsfrender. Arter som er født godt motorisk og sensorisk utviklet kaller vi precociale. Disse er oppe og går kort tid etter fødsel/klekking og kan følge etter mor og løpe fra rovdyr. Disse artene må vite hvem mor er, disse preges på henne.»

Dette er hentet fra denne gode artikkelen.

Hunder er som nevnt, blant de altriciale arter, noe som vil si at de er døve og blinde ved fødsel og de første ukene etter. Sosialiseringen her er mer utpreget, og varer over flere uker. En kan dermed drøfte om pregingen skjer på bakgrunn av lukt og berøring i tidlig stadium – eller om pregingen her faktisk strekker seg – eller tiltrer i et senere stadium når valpene ser og hører? Eller er pregingen så «svak» på altriciale arter at sosialiseringen er det som forteller valpen hvem som er den tryggeste tilknytningen? Dette er noe noen med mer etologisk bakgrunn enn meg nok kan svare på, og gjerne kom med tilbakemeldinger eller gode artikler hvis noen har å vise til.

Men, det vi kan ta med oss, er viktigheten av en trygg tilknytning, såkalt “filial imprinting” for at dyret skal våge å utforske verden og håndtere skremmende stimuli. Harry Harlows gjorde et studie, Rhesus monkeys, hvor konklusjonen er at mat ikke er den viktiste forutsetninger for at et dyr (aper ble brukt, men de generaliserer det også til mennesker) knytter seg til omsorgsgiveren, men at de har grunnleggende behov for fysisk nærhet og varme. Det ble brukt planker, en med melk, og en annen med varme og pels på. Apen søkte den med varme og pels hver gang den ble redd.

Studiet viste også at hvis det ikke er var mulighet for en trygg tilknytning, turte ikke apen å oppsøke like mye som den apen som hadde  planken med pels. Den utviklet seg ikke i like stor grad, og hadde store mentale utfordringer etter hvert som studiet foregikk. Den ble liggende passiv, lignende lært hjelpeløshet. Mens den som hadde noe å trekke til ved usikkerhet, oppsøkte og utforsket. Studiet viser viktigheten av en tilknytning, og viser viktigheten av at dyr blir preget med en artsfrende. Dette for overlevelse i form av mat og beskyttelse tidlig, og videre formering senere.

Dette studiet viser viktigheten av at valpenes mor er kjærlig, og støtter valpene sine i tidlig stadium. At hun for eksempel ikke er alt for ung og ikke tolerer morsrollen. En hund bør være moden, og ikke minst over 2 år før den bærer fram valper. Både for kroppen sin del, og for psyken sin del.  Denne forskninger setter også utsagnet om «en skal ikke la en redd hund støtte seg på deg, da blir den mer redd» på prøve. Jeg synes personlig, med støtte i denne forskningen at en valp/unghund som blir skremt, må få støtte seg mot en tilknytning – når vi fjerner den fra mor når den er 8 uker, er det viktig at vi er denne tilknytningen. Men med dette mener jeg ikke at man panisk skal klappe valpen, snakke masse og synes synd i den. Bare være passiv, og la hunden oppsøke, og roe seg. Som vi så i videoen, så var ikke planken veldig aktiv…… Så, konklusjonen av dette, blir at en ikke skal dytte bort en hund som søker støtte i deg. La den støtte seg, vær en trygg tilknytning. Men det er mange faktorer i mange forskjellige settinger, og det er selvfølgelig forskjeller på alle hunder. Er hunden redd spesielle situasjoner eller det er noe du trenger hjelp til, ta kontakt med en atferdskonsulent i nærheten av deg.

398251_10150971593720406_594890405_12579851_1478383903_n

Neste artikkel vil ta for seg en videreutvikling av denne artikkelen, med drøftelse mellom arv og miljø i forhold til sosialisering og miljøtrening… Følg med 🙂

 

Kilder:

– http://www.fondation-barry.ch/sites/default/files/wissenschaftliches/Canine%20behavioral%20development.pdf

– Human-dog interactions and dog welfare Ruth C. Newberry (powerpoint fra Nmbu)

-Manning, A. & M.S. Dawkins, 2012. An introduction to animal behaviour, 6th Edition. Cambridge Univ. Press, Cambridge. ISBN 978-0-521-16514-3.

– Miklosi, A., 2009. Dog Behaviour, Evolution, and Cognition. Oxford Univ. Press, Oxford. ISBN 978-0-19-954566-7 (paperback) [hardback edition, 2007]

 

Check Also

«Det er så koselig med valp» – Nei det er fan ikke det – et ærlig innblikk i det å faktisk eie en valp!

  «Det er så koselig med valp» «Jeg savner valpetiden så mye» «Valper er så ...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *