«Det er så koselig med valp» – Nei det er fan ikke det – et ærlig innblikk i det å faktisk eie en valp!

Bildet kan inneholde: plante, hund, utendørs og natur

 

«Det er så koselig med valp»

«Jeg savner valpetiden så mye»

«Valper er så søte og deilige og kose med»

 

Hvem av oss som har valp har ikke hørt disse ordene? Når man går på tur med en liten valp – hører man bare folk rundt dåne. «åååååh så søt». Det er gjort en del forskning på temaet. en forskningsartikkel som tar for seg temaet i forbindelse med markedsføring, er at søte kattunger og valper vekker menneskers omsorgsbehov.

«Man får en varm følelse i brystet, man kan få gåsehud, noen fikk faktisk også tårer i øynene av å se på en kattunge i 30 sekunder.»

Studien til Steinnes er gjennomført i samarbeid med Kama Muta Lab ved Universitetet i Oslo. Den ble opprettet for fire år siden for å se på ulike mekanismer rundt det å bli rørt.

«Litt overraskende kanskje, så kan også dette overføres til andre raser. Omsorgsbehovet vårt er så sterkt at vi føler de samme sterke følelsene overfor en hundevalp som overfor en baby.»

 louielykke3

Så vi mennesker føler akutt på omsorg når vi ser små søte valper med store «uskyldige» øyne. – Ja, jeg er helt enig, valper er fryktelig søte! Jeg blir og svak av å se valper, og får lyst til å løfte de opp og kose masse med de. Sjarmerende som de er med sine utrulig spisse valpetenner…

Men – valpelivet er ikke bare en dans på roser, og veldig mange har et idyllisk forhold til det å ha valp. Man trur det blir en dans på roser – og blir fort slått ned på jorden igjen. For det å ha valp – det er ikke bare idyllisk. Det er viktig at vi er klar over det når vi vurderer å gå til innkjøp av valp. Du kan være ekstremt heldig å få verdens snilleste, roligste og mest lydigse valp – men da er du ekstremt heldig….

lykke

De fleste valper:

– Biter med sine sylskarpe tenner på deg, barna, andre hunder – og gjenstander rundt om i huset.

– De spiser i stykker klær, truser, sokker – barneleker og alt mulig annet de får muligheten til. De velger gjerne ut akkurat det du synes er viktigst. for eksempel helt nye fjellsko. De lukter spennende. Ledninger er og en hit. Gjerne sånne som er litt vanskelig å få tak i.

– De spiser gjerne alt mulig. Om det er søppel liggende på turløypen eller om det er nybæsjet illeluktende sauebæsj: nam nam. De svelger masse greier – ting vi ikke engang ante de hadde fått tak i. Vi oppdager det når det plutselig kommer ut som en rosa bæsj, full av din peneste truse.

– De tisser og bæsjer inne, gjerne i sofaen, senga eller på klærne dine. Eller midt på soveromsgulvet når du sover – så du kan trø i det når du står opp – eller våkner til eimen av nybæsjet klatt. De tisser EKSTREMT mye. Så mye at man skulle trudd blæren deres var en varmtvannstank. Bæsjing gjør de og ofte, rart de egentlig vokser så mye som de bæsjer ut – og gjerne i små klatter over hele stuen når de først setter i gang.

– De skjønner ikke noen kommandoer. De kan ikke norsk. Aner ikke hva «kom» betyr. Rolig – hva i alle dager er det?  De første månedene går de pent i båndet – eller vil kanskje ikke gå fremover, til de plutselig slår om og trekker som et damplokomotiv.

– De har ingen formening om at man kan være helt alene hjemme isolert i huset.

Er du riktig heldig – kanskje du kommer hjem til et så kreativt kunstverk som dette her?

alva

 – De skjønner ikke hvorfor de ikke får sove like nært deg som de fikk med sin hundemor og søsken. Hvorfor kan de ikke ligge i halsgropen og sove på natten liksom? Hvorfor i alle dager må jeg ligge på gulvet i min egen seng- helt for meg selv- ensom og forlatt?

– De har ingen formening om at man skal sove hele natten. Hvorfor kan vi ikke stå opp kl 4 for å leke litt? «Kanskje hvis jeg bjeffer litt – våkner du da?»

– De leker med alt. Om det er dorullen, håndduken, barberhøvelen – alt kan lekes med. Risiko ingen hindring.

– Griser. Med alt. Kanskje trør de i sin egen bæsj og trør det rundt i stuen. Er du riktig heldig hopper de opp i senga eller sofaen også – eller kanskje på gjestene. Kanskje åpner de søppelposen du skulle bære ut – og strør søppel rundt i stuen. Kanskje søler de litt sur rømme rundt om i stua – eller får det over hele seg.

– Mange har ingen formening om det å være alt for trøtt. «Roe meg sir du? Jeg tar bare fullstendig av» Jokking, biting, springe rundt som en idiot og plage alle som er i nærheten. Gjerne tygge litt ekstra på alt som er tilgjengelig. Tar man de med på lange turer stopper de kanskje bare helt opp – eller fortsetter til de stuper. Kanskje må de bæres i en sekk- og sekken – den er jo fryktelig kjedelig, så da oppfører man seg som en ål som nettopp har bitt på kroken.

– Trur du at du får spise maten din i fred og ro? Å, Neida, tenk om igjen. Valpens lange tunge kommer gjerne på maten din. Snur du deg litt bort – så er det ikke sikkert det er mat igjen.

– Slappe av etter jobb sa du? Det kan du glemme. Da har valpen spart opp MASSE energi bare for å plage deg.

lykke2

– Klipping av klør, vasking av sølt og sur rømme over hele valpen, plukke bort flått – og all annen håndtering som MÅ gjøres er en kamp. Lille valpen på 5 kg ble plutselig en tyrannosaurus rex som føles som den veier 50000 kg. For ikke snakke om bite og kloremerkene med de uklipte eller nyklipte klørne og spisse tennern.

– Ingen formening om at de vokser. Før var de 2 kg – kunne gå over deg uten at du nesten merket det. «plutselig» vokste de – og ble unghunder – men de fortsetter å bare gå over deg som om du var et gulv. Spisse foter – og kanskje lange klør ettersom kloklippingen er en evig kamp. Om det er øyet ditt poten treffer – det er ikke så nøye. På mannfolk sikter de gjerne på pungen- der det gjør mest vondt. Da tar de også gjerne et ekstra ninja hopp.

– Den har ingen formening om at man ikke skal hoppe ned gjestene. Gjerne bite de litt i håret eller i fjeset. Kanskje de trengte en fin hårklipp. Kanskje også hoppe på folk som vi møter på tur: «alle vil jo ha min kjærlighet» med sine skitne poter fulle av søle

– Hopper opp i sofa, seng, oppå bordet – overalt man kommer til. Spesielt artig når den har vært ute i regnet og blitt sølete.

– og MASSE annet! Gjerne alt du kunne tenke deg – eller ikke tenke deg går galt. 

10649709_10154530031735324_3859114026081929978_n         10422524_10154530033270324_4014284695344797324_n

Så søt i det ene øyeblikket – på et blunk har valpen forvandlet seg til en piraja med pels

Hvis du har skaffet deg valp for kos og hygge – kondolerer – velkommen til realiteten med det å eie valp. 

Men det positive med alt dette: De er jo søte…..

… Og de er formbare… Et nytt blankt lerret du kan kose deg med.

Det er VÅRT ansvar, ikke valpen sitt –  å legge opp til det livet VI ønsker med VÅR hund.

Valpen skjønner ikke det av seg selv. Den må lære seg regler og rutiner – og gode vaner. Alt  det vi forventer de skal kunne – må vi lære dem.

Og ikke minst – må de få en god relasjon til deg/dere som eier den. Det er ikke bare -bare å gå fra å bo sammen med mor og søsken – til å plutselig være et helt nytt sted.

Men trøst deg med – valpetiden vil gi deg mange grå hår, mye frustrasjon og mange «nesten innlegg» på hund til salgs siden på Finn.no. Men tro meg, når valpetiden er over, og hunden begynner å vokse opp – da vil du faktisk savne valpetiden litt -og huske de gode tingene.

Skjermbilde

Så hvordan kan vi forbedre denne valpetiden da? 

– Huske at det bare er en periode

– Telle til 10. Spise litt ekstra sjokolade

– Huske på at valpen ikke kan noe – og må lære alt. Være forberedt på det og tenke på hva du vil hunden skal kunne gjøre. Lær den gode rutiner og legge tilrette for læring.

Avlæring/endring av atferd hos hund tar mye lengre tid enn det å lære nye ting. De har etablert ulike belønninger for de atferdene vi ser på som problematisk. Derfor er det lettere å allerede legge gode vaner i valpestadiet enn å begynne når de er voksne.

Når vi skal snakke om gode vaner i hverdagen er det første vi skal fokusere på å snu vår tankegang. Vi har ofte en problembasert tankegang som ser problemet vi har med hunden. «hunden min bjeffer og trekker i båndet mot andre hunder» eller «jeg sliter med at hunden min hopper på fremmede». Istedenfor å tenke slik skal vi tenke: «jeg ønsker at hunden min skal gå fot når vi skal passere andre hunder» eller «jeg vil at hunden min skal sitte foran besøket». Og trene dette! Vi skal jobbe med de konkrete løsningene – uten å fokusere for mye på problemet.

VI SKAL:

➢ TENKE LØSNING: HVA VIL JEG HUNDEN SKAL GJØRE OG HVORDAN SKAL JEG FÅ DETTE TIL?

➢ STOPPE HUNDEN FRA Å FÅ UTFØRE ATFERDEN VI IKKE ØNSKER DEN SKAL GJØRE.

➢ BELØNNE DET VI VIL HA MER AV

Vi kan ikke forvente at en hund skal skjønne helt av seg selv hva den skal gjøre, vi må faktisk lære den det. De kjenner gjerne bare vår energi i slike settinger – og hva hjelper det at vi blir sure og sinte? Skjønner de nødvendigvis hvorfor vi blir sure og sinte? Eller tror de kanskje det har noe med selve besøket å gjøre? Eller hunden som passerer? «Mor blir så sint når det kommer andre hunder, vi må få den andre hunden bort så raskt som mulig så ikke mor blir stressa!».

enya

Det er viktig å tenke på at vi som eiere er en rollemodell. Første steg er å finne en god følelse i seg selv. Har du rett holdning kommer hunden til å ta til seg budskapet ditt. Man må være sta, bestemt, myndig, trygg og sikker. Du skal mene det du sier uten å bli sint eller frustrert.

Øvelser som kan hjelpe oss:
– Innlæring av et stopp signal (for eksempel smattelyd, nei, stopp).
– Lære hunden å velge bort fristelser.
– Legge på forstyrrelser gradvis i treningen slik at det blir lett i hverdagen.
– Bli øvelser.
– Kontroll og lydighet som er lært inn via samarbeid og lek.

Vi må lære hunden hva den skal gjøre i de forskjellige settingene, og trene bevisst på de ulike tingene. Dette er alfa og omega for hverdagslydighet.

lykke5

Gode rutiner/vaner kan være:

– Rydd unna alt som valpen ikke får bite på. Lukk igjen gangdøren feks. Sett opp kompostgrinder slik at den ikke kommer til feks ledningene bak Tven.

– Luft valpen etter den har sovet, spist, lekt. Sitt gjerne ute med den. Når man går med valpene er det ofte «mye å se på» som gjør at valpen ikke har tid til å tisse, slik at den gjerne tisser inne når den kommer inn. Sitt i ro og vent ute helt til hunden har gått på do.

– Gi valpen rikelig med bamser og tyggebein som du kan bytte med om hunden prøver å stjele ting som ikke den får bite på. Gjerne lær inn en oppmerksomhetslyd som du kan lage- slik at den avbryter det du ikke ønsker med å søke kontakt med deg.

– Biter valpen på oss eller andre: fjern det som valpen biter på. Klynk. Bytt med en leke/bein. Gå unna. Dette er en periode av hundens liv.

– Sørg for at valpen får nok søvn. Ikke dreg den med på alt for mye over alt for lang tid. Søvn er kjempeviktig for læring.

– La valpen få sove i fred. La den få sin egen seng, hvor alle i familien lærer at man ikke skal forstyrre hunden.

– Bruk sele. Da lærer du ingen dårlige vaner med å trekke i halsbåndet. Det er og bedre for kroppen til valpen.

– Gi valpen positive opplevelser med folk og dyr av ulike slag. Sett deg gjerne ned nye steder og observer verden. Ikke stress og kav når du er ute på tur. gå en liten rusletur, sett dere ned på en benk og bare observere. Ro ovenfor omverden er viktig.

– Vil du ikke valpen skal hoppe – lær den hva den skal gjøre istede. Kanskje du bare kan hive ut et godbitsøk når det kommer folk for å ikke få en superivrig valp? Skal den feks sitte? Bruk bånd og hold igjen- og bruk denne metoden som vi bruker på filmen for eksempel.

 – Tren håndtering ofte. Gradvis tilnærming og klipp feks en klo om gangen. Kos og hygge skal være forbundet med håndtering. Ikke ha dårlig tid.

– Tren masse innkalling. Ikke forvent at valpen skal komme på innkalling når den er i lek med andre valper eller ser folk osv hvis du ikke har trent på det. Begynn lett – innkallingsord = lek, og gradvis økning av vanskelighetsgrad. For igjen – valper kan ingenting og må lære at det lønner seg.

– Tren gradvis på å være alene etter hunden har blitt trygg på deg og omgivelsene. Begynn med å lukke baderomsdøra når du er på do, lukk døra når du skal hente posten. Gradvis øk lengden. Jeg bruker å sette på radio/tv før jeg går. Samt at de får enten et godbitsøk eller et lite bein. Ikke lag masse styr av at du går, bare lat som det er det mest naturlige i hele verden.

– Tren motbetinging: Valpen ser noe den har interesse for = gir mat. Etter hvert vil du se valpen begynner å søke opp til deg. Da kan du trene for eksempel fot forbi en fremmed hund etter hvert.

www386877_488685694477314_1562655340_n

– Ha klare hilserutiner. hjelp valpen med å forstå når den får lov å hilse på noen – og når den ikke får lov. For eksempel – værsegod når den får hilse, og «smattelyd» eller fot når den ikke får lov (dette må og trenes hjemme først før man prøver det i praksis).

– Tenk over hva din hund er avlet for – og hvordan du kan forebygge evt problemer dette kan gi deg i fremtiden. Kanskje har du en hund med høyt gjeterinstinkt som begynner å fokusere på biler? TA TAK I TING TIDLIG!

10606419_10154515129075324_7924830099399993774_n

Sist men ikke minst:

– Kos masse. Lek masse. Dann gode relasjoner. Vær rettferdig og ha det gøy sammen. Opplev livet sammen 🙂 Det er jo litt gøy med valp også…. Og de er jo fryktelig søte når de sover….

 

lykke99

4 kommentarer til ««Det er så koselig med valp» – Nei det er fan ikke det – et ærlig innblikk i det å faktisk eie en valp!»

  1. Oplevde lite av det som ble beskrevet her. Ên sko. Og tisset og bærsjet inne ên gang. Derimot har det vært utfordringer ute. Men vi jobber med saken…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *