Blogg

Sele kontra halsbånd

427379_10150599328452057_1308899439_n

Jeg er svært begeistret for å bruke sele, og synes det er helt grusomt å se valper i halsbånd og bånd. Eller hunder i halsbånd og flexiline.. Jeg bruker halsbånd under feks lydighetstrening hvor hunden stortsett er løs, men jeg kanskje avogtil trenger et håndtak for å vise at vi har «pause». Dette halsbåndet bør være breiest mulig, laget i mykt materiale.

På mine kurs, jobber vi mye med å lære hundene forståelse på ulik utstyr: Feks et kraftig halsbånd/tursele: da trener vi gå pent, og går ikke etter når hunden trekker. Mens når vi skal fra A-B, er i dårlig humør, eller ikke gidder å fokusere på at hunden ikke skal trekke – så brukes en annen type sele. Da er du konsekvent, og setter klare rammer.

Når vi går tur og lufter –  det er da selene som kommer fram!!

Hvorfor?
• Are Toresen gjennomførte et eksperiment; 84-87 % av halsbåndhundene Are undersøkte hadde nakkeskader.
• Tyroxin-problemer: skjoldbrukskjertelen ligger akkurat der hvor halsbåndet ligger, med rykk og napp over lengre tid, kan det skade denne kjrtelen.
• økt sjanse for hypertheriose: det produseres for lite tyroxin (de er syke, slappe, orker ingenting, fedmeproblematikk, redde og engstelige, for lite selen, fysisk press).
• Blodsirkulasjonen til hodet rammes ved bruk av press rundt hals. Tenk over blodgjennomstrømmen til hjernen….
• Rygg og nakkeskader
– noen hunder går penere når de får på seg sele og litt lengre bånd.De får mer bevegelsesfrihet og får bygd muskler!
– Hundens hals består av samme bløtvev som hos oss mennesker. En kan dermed sammeligne strupeskader hos mennesker og hund. Hvor ubehagelig er det hvis du tar din egen hånd og presser rundt strupen?

Det er mye lettere å forebygge skader, enn å jobbe med dem når de er kommet! Bruk sele! Jeg har forskjellige seler – en jeg har trent gå pent i bånd med – og en de får trekke som de bare vil med! Hunden KAN lære å gå pent også i seler – og hunder lærer hva de forskjellige selene betyr hvis du bruker dem i forskjellige settinger.

Jeg har feks en sele til turer langs vei og folk: «du skal gå relativt pent» (noe jeg har trent på med denne selen)
En annen sele: «trekk så mye du vil, gjerne mye» en type trekksele.
En tredje sele bruker jeg når hunden min skal gå spor og jobbe.

En trenger ikke masse forskjellige seler – men hvis en feks har det – lærer hundene seg rutiner for de forskjellige.

Tenk over dette – og frem selebruken – det er bedre å være førevar – enn ettersnar!

God helg!

Seprasjonsangst og alene hjemmetrening

Manger hunder tåler det dårligere enn vi tror, og et kamera kan være lurt å anskaffe seg.

Det er viktig å tenke på:
– Begynn alltid gradvis med alene hjemmetreningen. Øk tiden med feks fem til ti minutter, for så et kvarter økning hver gang, for så kanskje en halvtime. Hvis hunden har problemer kan det være for mye å øke ti minutter av gangen, og da må du senke tiden, feks 5-10-15 minutter.
– Ikke haus hunden opp når du går, eller når du kommer.
– Hvis du skal bruke bur separat, må hunden først vennes til buret, for så å vennes til å være alene.
– Hunden bør være trøtt eller sliten ved begynnelsen
– Har hunden lært seg å være redd (feks fått panikk i bur) kan det være lurt å kunne ut denne måten, og heller ha hunden på et eget rom (som feks soverom).
– Det er viktig å begynne tidligst mulig å trene alene hjemmetrening med å bare feks av og til lukke døra når en går på do, elte hunden når en går å henter posten, dra på butikken osv. Slik at dette blir naturlig. Jeg bruker å kaste et godbitsøk rundt på rommet de skal være på, gi et bein, kong med vom eller mat når jeg går.
– Bruker av og til å elte radio eller tv på.

403055_10151295706455324_581265323_22512919_821385342_n – hvis du flytter, må en begynne på nytt med tilvenningen! Samme gjelder om du har vært hjemme på ferie over lang tid.
– Ikke sitt utfor døra/vinduet for å høre eller se hva hunden gjør. Hunder merker oftest at du er der, og det gjør b
are vondt verre. Kjøp heller et kamera.
– det er også viktig å poengtere forskjellen på Seprasjonsangst (jeg synes det er skummelt og være alene) og hypertilknytning (jeg liker ikke å være med noen andre en deg).
– En hund trenger ikke ha seprasjonsangst for at den ikke liker å være alene. Noen er bare ikke vant til det. Seprasjonsangst kjennetegnes mer med uling, sleiving, piping, hyling, ødeleggelse. Mye av dette er symptomer som er vanlig i valp og unghundfasen uten at d trenger å være problemer med seprasjonsagnst, feks ødeleggelse og piping.
– stress kan være en årsak til problemet. Generell demping av kronisk stress kan hjelpe.
– Det er viktig at hunden får utført noen form for mental stimuli. Gå rolige turer med andre hunder, gå spor, søke etter godbiter, snuseturer og lignende.
– Søk hjelp tidligst mulig hvis du har et problem og det ikke nytter med noen av disse tipsene!

Måltid: mulighet for aktivisering!

Mange hunder møter hverdagen med å være overvektig. Det sies at 1 kg på en hund er som 5 kg på et menneske- om det stemmer, det vet jeg ikke. Men jeg har personlig erfaring med at hundene virker slappere, latere og nesten litt «deppa» når de er overvektige. Ikke minst, tenk på all slitasje på kroppen! En hund bør få mat etter aktivitetsnivå, og rett mengde etter hva den faktisk trenger. Det kan være vanskelig å finne ut riktig mengde fòr en hund skal ha, me det kan være lurt å starte med å lese på pakningsvedlegget på det hundefòret du har, og faktisk måle opp slik at det blir riktig. Hunden har godt av flere små måltider, feks to-tre per dag, enn en stor per dag. Dette reduserer faren for magedreining for de som er disponerte for det. Flere, små måltider ser også ut til å ha større effekt på vektnedgang hos hund enn en stor per dag.

http://www.dyreverden.net/wp-content/uploads/2013/04/fat_dog-1613.jpg

(Bilde er hentet fra: http://www.dyreverden.net/tag/fet-hund/)

 

En kan se om hunden er overvektig med å se etter om hunden har en tydelig midje sett ovenifra, at den har svai under magen og at en lett kjenner ribbeina, men ikke nødvendigvis ser dem. Det er biktig å veie jevnlig for å se at man forer rett. Tenk også over, at drar du på fellestrening – hvor mye godbiter får hunden? Og ikke minst, hvilken type? Kanskje er det mye kalorier i den typen du gir? Feks julepølse, sossiser, frolic? Kanskje du kan gi rent svinekjøtt eller kylling istede?

Her ser en tydelig svai under magen. (det skal sies at Easy, nå har noen Kg for mye, og skal også måtte jobbe for maten fremover;) )

Her ser en et bilde hvor Minnie er i bra holdt. Hun har svai under magen, samt at du ser antydning til ribbeinene. Også kraftige raser, som rottweiler bør holdes slanke. Veldig mange skylder på «kraftig benbygning» når hunden egentlig bare er tjukk. Så, er din hund kraftig – eller rett å slett fet? Kjenner du ribbeina? har den svai under magen og ovenfra og ned? (det skal også sies at hun har hatt sine perioder hvor hun ikke har vært like lett…. 😉 )


Aktivisering

Det er viktig at hunden får spise seg mett, og får spise full rasjon av og til. Men, når en vet ca hva hunden skal ha, kan en bruke en av dagsrasjonene til å aktivisere hunden med! Det finnes masse måter å gi hunden mat på – det trenger ikke være rett fra skåla – hver gang! Det er jo så utrulig kjedelig!

Hunder har nedarvet ulvers evne til å kunne innta store mengder mat på kort tid, da det kunne gå lang tid mellom hvert måltid for ulvene. Noen hunder lurer man på om de kan spise seg ihjel. Store mengder i magen kan føre til magedreining som er svært farlig. At hunden får tid til å jobbe kan hjelpe på metthetsfølelsen. Normalt sett, hos mennesker og dyr, sier kjemikalier ifra til hjernen at det er fult, men hvis hunden spiser veldig raskt vil det ta tid før signalene når frem. Det fører til at hundene spiser gjerne mye mer enn det de egentlig har behov for.Det har du kanskje merket selv? Hvis du handler ingrediensene til maten, lager maten og serverer den – så er du ikke like sulten – som om du fikk servert middag av noen andre? Vi er blant annet fødte sankere, og blir tilfredsstilt av å «plukke» og lage maten. Men nok om mennesker, la oss komme tilbake til hunden.

1NinaNilsenogAlvin

Hvis en aktiviserer hunden, og lar den jobbe for maten i en eller annen form, kan man hjelpe signalene å nå fram- da man sinker hurtigheten på spisingen. De forbrenner også ekstra med aktivisering – samt de trimmer sine små grå! En mulighet er som bildet til Nina Nilsen viser, en hjemmelaget aktiviseringsleke! Kjempekul – og Alvin storkoser seg!

jassuHelena Bogetvedt

En annen måte er å legge maten i en ball, som triller avgårde og det ramler litt og litt mat ut. Eller andre typer aktiviseringsleker.

dddd

En tredje måte å gjøre det på er å lage en skattekiste, se hvordan her.

img_7557

Du kan trene forskjellige typer triks, som feks å «bli skutt».

Daisy blir «skutt»

Lag hindebane: Du kan lage egen agilitybane av utstyr hjemme, feks kan du lage slalom av sjampoflasker, du kan lage tunnell av flere stoler etter hverandre, du kan få hunden til å balansere oppå en sofapute, du kan få hunden til å hoppe over DVD cover eller bøker, uansett- bare fantasien setter grensen. Hunden trenger ikke noe fancypancy for at den skal synes det er gøy! Her er litt inspirasjon.

Du kan lære hunden å snurre

 

–          Lag et spennende lite søk til hunden utendørs. La en medhjelper holde hunden, mens du går og gjømmer en boks med godbiter.  La hunden se at du går ut, gå tilbake (prøv å ikke gå samme vei som du gikk når du gjømte maten) og la hunden søke opp boksen. Enten ved at den går sporet med deg i bånd, eller at du slipper hunder og la den søle på overvær. Gjør det lett i starten – et kort spor med gjenstanden gjømt litt, etterhvert kan du øke vanskelighetsgraden.

Godbitspor; Du kan også legge et godbitspor, ved å legge godis i hvert fotspor du går i, for så å ta i annenhvert spor, hvert tredje, hvert fjerne, tiende osv. Gradvis økning av lengde. Så legger du noe i slutten som hunden får finne. feks en boks med mat, eller en leke. Du har her hunden i bånd, og hunden skal vise deg veien. Etterhvert kan du minke godbitmengden, med at det blir mindre og mindre, og etterhvert nesten ingen – kun bokser med mat. Du kan og øke slik at sporet blir lengre, i ulike terreng, hunden ser at du legger halve sporet/litt/ingenting, osv. Øk vanskelighetsgraden gradvis.

123

–         Du kan også la hunden søke etter godbiter ute: strø en hånd med pølse/karbonadebiter eller lignende utover mens hunden ser det. La hunden snuse opp godbitene.  Skjønner ikke hunden det, så kan du kaste en godbit rett forann nesa på den, så tre, så fem. Her har det ingenting å si hvordan hunden søker.

–          Gjøm godbiter rundt omkring i huset: la hunden se det de første gangene, for så å gjøre det litt vanskeligere hver gang. Finner ikke hunden godbitene kan du ta den med å vise hvor de er.-

Lag beriket miljø, med forskjellige gjemmesteder: feks bøtte med godbit inni, godbit oppå et bur, inni et skap, under en stoø, oppå en stol, inni en leke osv. Varier.

dd

Her ligger det godbiter inne mellom ballene, så Kalix må leite og søke mellom dem.

Gi hunden problemløsningsoppgaver som for eksempel det er vist her.

Hvis du har ulike plastbokser kan du legge en godbit på gulvet og sette en plastboks /kasserolle eller lignende over. Hunden skal velte rundt boksen for å få tak i godbiten. Hunden skal kunne fjerne lokket og få tak i «premien».  Har du pappen fra toalettruller kan du lage kjempefine godteripakker. Klem sammen endene og eventuelt teip sammen. Hunden skal jobbe seg inn til godteriet. Etterhvert kan du øke vanskelighetsgraden ved å gjemme den og la hunden få søke etter den. En kan fylle en kong eller lignende leker med leverpostei/kjøtt/godbiter og la hunden ligge og slikke ut innholdet. For hunder som er ekstra ivrige kan man fryse kongen før hunden får den, da vil hunden bruke lengre tid, og det vil bli litt vanskeligere. Det finnes masse ulike aktiviseringsleker for hundene våre, og det går fint an å lage egne leker! Prøv ulike ting, hunden vil garantert synes det er artig! Hvis din hund kanskje ikke er så interessert i dette, kan det være du må bruke en bedre godbit! Bytt ut til noe saftig som lukter godt!

 

Har du noen flere eksempler? Gjerne kom med det!! Kom igjen – tenk over at du MINST tre ganger i uken gir hunden mat på en annen måte enn bare vanlig i skål!

Hvordan lære hunden å snurre 360 grader rundt?

Hvordan lære hunden å snurre rundt?

Snurringen kan en bruke som aktivisering, i freestyle og i rallylydighet!

Det du trenger av utstyr:
– Små godbiter av forskjellig slag, noe hunden liker. En kan bruke tørrforet for eksempel hvis hunden er interessert i det. Eller ost, pølse, skinke eller andre biter av noe snacks.
– En sulten hund hjemme i din egen stue, uten store forstyrrelser rundt
– Godt humør og en hånd og belønne med (eller du kan være kreativ og belønne med andre kroppsdeler enn armer…)
– Klikker hvis du ønsker å bruke det
– Gjerne en leke og løse opp med innimellom

Før hunden hentes, må vi, som trenere tenke over noen ting:
– Hva skal vi belønne med? Er det klart?
– Hvordan vil jeg lære det inn? En kan lære det inn på flere forskjellige måter. En kan ha godbit i hånden, føre hunden rundt, og gradvis fjerne godbiten. Eller en kan shape det fram, med å pusle sammen små biter av hele atferden, og belønne dette. For så at hunden gjør det frivillig, og vi kan begynne å sette kommando på. En annen måte å gjøre det på er å lære hunden å følge etter fingeren/eller hånden din, og ta den i sirkel, for så å gradvis fjerne armbevegelsen mer og mer. Alle disse måtene beskrives under.
– Når skal vi belønne? Når går jeg videre til neste steg?

Hvor lenge skal du trene av gangen? Prøv å tren så korte økter, at hunden holder interessen. En god regel er å ta feks åtte godbiter i hånda, og når de er brukt opp, leke litt eller ta en pause, for så å ta åtte nye. Korte – konstruktive økter med fult fokus fra både deg og hunden.
kkk

 

Snurre rundt – innlæring

Innlæring med lokking / føring
Begynn med at hunden er foran deg. Bestem hvilken vei du ønsker at hunden skal snurre – mot høyre eller mot venstre, og bruk denne veien fast. Når du har sett kommando på en vei, så kan du begynne å lære kommando på motsatt vei.

1. Ta godbiten i hånden, prøv og øv deg frem til å få hunden til å følge armen din 360 grader rundt. Eller bruk håndtarget/fingertarget. Gjør dette mange ganger, omså så mange som 5-10.
2. Når en bruker godbit i hånda, blir mange hunder låst i godbiten, og vet ikke helt hva de gjør. Derfor er det viktig å fjerne godbiten en har i hånda, for så å gjøre det samme uten godbit i hånden, men at hunden får godbiten når du har sagt «bra» og tatt frem godbiten. Repeter dette.

daisy2
3. Når hunden går rundt som vi ønsker kan vi velge å sette på kommando på den, mens vi enda har håndbevegelsen.
Skal vi legge på kommando, som for eksempel «snurre» eller «virre» er det viktig at signalet (håndbevegelsen) ikke kommer samtidig som kommandoen (ordet). Kommer disse sammen vil bevegelsen overskygge ordet, og det vil ta lengre tid enn nødvendig til hunden forstår kommandoen. Så, beveg hånden, deretter ordet – eller ordet – så hånden. Trenger ikke være lang tid mellom dem, men bare bittelite mellomrom.
Jeg bruker å bevege hånden i sirkel bevegelse, for så å si «snurr» når hunden har snurret rundt. (ca der du skulle sagt bra og gitt belønning). For så å «strekke» kommandoen mer og mer bak. Det vil si, bevege hånden, si «snurre» når hunden halvveis har snurret rundt, for så å si «bra» og belønne når hunden har snurret helt rundt. Så sier jeg «snurre» og dermed beveger hånden i snurre bevegelsen og belønner hunden for å snurre.
4. På noen hunder trenger du ikke nå å fjerne selve håndsignalet. Har vi vært flink og ikke sagt kommandoen og bevegd hånden samtidig, har noen hunder lært seg at både håndsignalet og kommandoen betyr å snurre rundt. Hvis hunden derimot ikke gjør dette, og det er viktig for oss at håndsignalet ikke skal være der, kan vi nå begynne å gradvis fjerne bevegelsen på hånda vår.
Dette gjør vi med å bruke mindre og mindre bevegelse på armen, men fortsetter og belønne hver gang hunden kommer rundt.

Ved bruk av shaping
Velg hvilken retning du vil at hunden skal snurre. Konsentrer deg deretter om å klikke(si bra (og belønne) for all bevegelse hunden gjør til den siden du har valgt. Alt du ikke vil ha, eller som er i nærheten av de kriteriene du har, overser du.
Hvis for eksempel hunden skal snurre mot høyre. Da belønner du alle punktene som står i rekken nedover, begynn å tenk at du skal finne puslespill brikkene som hører sammen – med å begynne med noen brikker, for så å bygge videre på.

1. Belønn for blikk mot høyre
2. Belønn hodebevegelser mot høyre.
3. Kroppsvridning mot høyre
4. Steg til høyre
5. Belønn for to steg til høyre. Forsett og belønn flere og flere steg i riktig retning
6. Belønn halv runde rundt
7. Belønn for at hunden snurrer ¾ runde.
8. Belønn for at hunden snurrer en hel runde.
9. Belønn at hunden snurrer rundt frivillig – på egenhånd.
10. Si kommandoen i det hunden har snurret, for så neste gang og si det når hunden er halveis i snurringen, for så å si det før hunden snurrer.
Hvis hunden ikke klarer neste kriterium, går du tilbake til et lavere tall, og gjør det lettere.

576548_10150971595450406_594890405_12579869_1769832429_n

Klarte du det? Hvordan gikk det? Vis meg gjerne  – last opp på vår facebook side, en video eller bilde av hunden din i trening av å snurre!

Sosialisering og miljøtrening hos hund: del 1: preging og tilknytning

easy

Sosialisering hos hund del 1: Preging – tidlig tilknytning

Av Elisabeth Orvik Nilssen

Før vi kommer inn på temaet sosialisering i neste artikkel, synes jeg det er viktig at vi snakker litt om preging, da dette kan påvirke sosialiseringen. Mange mener preging og sosialisering er det samme, og snakker om dette om hverandre, de henger sammen, men er ikke helt det samme.

Hvis man er på leting etter valp, er en av de viktigste tipsene jeg kan gi, og faktisk møte mor til valpene før du bestemmer deg for å ta valp. Mor vil prege valpene fra tidlig stadium, og påvirke de opp gjennom oppveksten. Hvordan hun er, vil påvirke hvordan din valp blir i stor grad.

Imprinting/preging refererer til de forskjellige atferderdsendringene som skjer når et ungt dyr blir knyttet til en morsfigur (filial imprinting) eller en potensiell fremtidig parringspartner (sexual imprinting). Preging er instinktivt og det skjer i de første timene etter klekking eller fødsel i en kritisk utviklingsperiode. Det resulterer i en tilknytning som er meget sterk og som er vanskelig å endre i ettertid, den kalles ofte irreversibel. Pregning av avkom hjelper dyret og overleve; holde seg til en trygghet som passer på, ordner mat og steller. Mens seksuell pregning hjelper til slik at dyret har seksuell tiltrekning mot rett art når de er klar for å formere seg.

Svartdal og Flaten (1998) beskriver preging slik:

Preging er en form for læring der medfødte sosiale responser blir utløst av og rettet mot kun de objekter som erfares i en begrenset tidsperiode like etter fødselen”

Lieberman (2000) definerer preging slik:

”The development by an animal of a strong social attachment, normally to its mother, during the early period of life”

Her ser en at en and (?) har blitt preget mot hunder, og føler tilknytning og søker den arten. Hva ville skjedd med en valp – hvis den vokste opp bare blant mennesker/eller katter. Hvordan ville den stilt seg sosialt etterhvert når den vokste opp? Kunne vi forventet at den skulle fungere på samme måte som hvis den hadde blitt preget mot hunder? Dette drøfter jeg mer i neste artikken, hvor vi tar opp temaet arv og miljø.

Noen typer fugler følger det første store bevegelige objektet de støter på. I et forsøk hvor de prøvde å unngå pregning mellom kyllinger og mennesker matet de dem med en utkledd hånd som så ut som en artsfrende, som de så festet på en maskin som kunne vise dem hvilken rute de skulle fly for videre hekking og forplanting. Dette var vellykket og førte til videreføring av arten.

Her ser du en and (?) som er blitt preget av mennesker.

Gry Løberg nevner noen viktige poeng hvor en ser på imprinting hos hund:

«Ettersom hunder er en altricial art og er døv, blind og relativt immobil de første 2-3 ukene etter fødsel, er det mindre sannsynlig at hunder preges i denne forstand. Det er gjort et studie  hvor en ga et valpekull en klut som en person hadde hatt under klærne. Etter et par mnd ble det testet om valpene hadde noen preferanser for denne personen i forhold til en annen. Resultatet viste at valpene oppsøkte denne personen mer, enn kontrollpersonen. Men dette er kun et valpekull, det var ikke noen kontrollgruppe og det ble heller ikke testet med lukten fra flere personer. Derfor er det egentlig vanskelig å si noe om valper preges med lukt.

De ulike artene blir ved fødsel, eller klekking, født mer eller mindre sensorisk og motorisk utviklet. Arter som er født lite utviklet kaller vi altriciale og har en periode hvor de oppholder seg i boet, inntil de er såpass utviklet at de kan begynne å utforske omverdenen og bli kjent med artsfrender. Arter som er født godt motorisk og sensorisk utviklet kaller vi precociale. Disse er oppe og går kort tid etter fødsel/klekking og kan følge etter mor og løpe fra rovdyr. Disse artene må vite hvem mor er, disse preges på henne.»

Dette er hentet fra denne gode artikkelen.

Hunder er som nevnt, blant de altriciale arter, noe som vil si at de er døve og blinde ved fødsel og de første ukene etter. Sosialiseringen her er mer utpreget, og varer over flere uker. En kan dermed drøfte om pregingen skjer på bakgrunn av lukt og berøring i tidlig stadium – eller om pregingen her faktisk strekker seg – eller tiltrer i et senere stadium når valpene ser og hører? Eller er pregingen så «svak» på altriciale arter at sosialiseringen er det som forteller valpen hvem som er den tryggeste tilknytningen? Dette er noe noen med mer etologisk bakgrunn enn meg nok kan svare på, og gjerne kom med tilbakemeldinger eller gode artikler hvis noen har å vise til.

Men, det vi kan ta med oss, er viktigheten av en trygg tilknytning, såkalt “filial imprinting” for at dyret skal våge å utforske verden og håndtere skremmende stimuli. Harry Harlows gjorde et studie, Rhesus monkeys, hvor konklusjonen er at mat ikke er den viktiste forutsetninger for at et dyr (aper ble brukt, men de generaliserer det også til mennesker) knytter seg til omsorgsgiveren, men at de har grunnleggende behov for fysisk nærhet og varme. Det ble brukt planker, en med melk, og en annen med varme og pels på. Apen søkte den med varme og pels hver gang den ble redd.

Studiet viste også at hvis det ikke er var mulighet for en trygg tilknytning, turte ikke apen å oppsøke like mye som den apen som hadde  planken med pels. Den utviklet seg ikke i like stor grad, og hadde store mentale utfordringer etter hvert som studiet foregikk. Den ble liggende passiv, lignende lært hjelpeløshet. Mens den som hadde noe å trekke til ved usikkerhet, oppsøkte og utforsket. Studiet viser viktigheten av en tilknytning, og viser viktigheten av at dyr blir preget med en artsfrende. Dette for overlevelse i form av mat og beskyttelse tidlig, og videre formering senere.

Dette studiet viser viktigheten av at valpenes mor er kjærlig, og støtter valpene sine i tidlig stadium. At hun for eksempel ikke er alt for ung og ikke tolerer morsrollen. En hund bør være moden, og ikke minst over 2 år før den bærer fram valper. Både for kroppen sin del, og for psyken sin del.  Denne forskninger setter også utsagnet om «en skal ikke la en redd hund støtte seg på deg, da blir den mer redd» på prøve. Jeg synes personlig, med støtte i denne forskningen at en valp/unghund som blir skremt, må få støtte seg mot en tilknytning – når vi fjerner den fra mor når den er 8 uker, er det viktig at vi er denne tilknytningen. Men med dette mener jeg ikke at man panisk skal klappe valpen, snakke masse og synes synd i den. Bare være passiv, og la hunden oppsøke, og roe seg. Som vi så i videoen, så var ikke planken veldig aktiv…… Så, konklusjonen av dette, blir at en ikke skal dytte bort en hund som søker støtte i deg. La den støtte seg, vær en trygg tilknytning. Men det er mange faktorer i mange forskjellige settinger, og det er selvfølgelig forskjeller på alle hunder. Er hunden redd spesielle situasjoner eller det er noe du trenger hjelp til, ta kontakt med en atferdskonsulent i nærheten av deg.

398251_10150971593720406_594890405_12579851_1478383903_n

Neste artikkel vil ta for seg en videreutvikling av denne artikkelen, med drøftelse mellom arv og miljø i forhold til sosialisering og miljøtrening… Følg med 🙂

 

Kilder:

– http://www.fondation-barry.ch/sites/default/files/wissenschaftliches/Canine%20behavioral%20development.pdf

– Human-dog interactions and dog welfare Ruth C. Newberry (powerpoint fra Nmbu)

-Manning, A. & M.S. Dawkins, 2012. An introduction to animal behaviour, 6th Edition. Cambridge Univ. Press, Cambridge. ISBN 978-0-521-16514-3.

– Miklosi, A., 2009. Dog Behaviour, Evolution, and Cognition. Oxford Univ. Press, Oxford. ISBN 978-0-19-954566-7 (paperback) [hardback edition, 2007]

 

Artig for barn – med hund!

Hei alle sammen! 

Denne uken er det høstferie i Hammerfest, og i den anledning har jeg satt opp barn og hund kurs på dagtid. Dette er en flott anledning for å få vært ute, aktivisert barna/seg selv og hunden – samt lært mer om hund!

Vi har til nå kost oss veldig og har en kurskveld igjen hvor hundene skal lære seg å finne ting vi mister på tur, spore opp og å finne barn som har blitt «borte». Vi skal også grille og kose oss.

I anledning barn og hund kurset, ønsker jeg å dele noen spørsmål og rebuser vi har gått igjennom idag. Det var 11 poster, med et spørsmål eller rebus på hver post som barnet og hunden skulle gå gjennom. Med premie midt på, og på slutten. Vi pratet rundt spørsmålene, for å få bevissthet for diverse viktige ting. Når de svarte riktig på spørsmålene, eller løste rebusen fikk de nye hint for neste post.

Få inspirasjon, spør barna – lag rebusløp for dem – eller aktiviser i hundeklubben din!

39238_10150242093040324_581265323_13807267_2705625_n

1. HVA ER DETTE…?

  • VI MENNESKER ELSKER DET
  • DET ER GODT Å SPISE
  • HUNDER KAN BLI SYKE AV DET

SVAR:

__  __  __  __  __  __  __  __  __

 

2.DERE SKAL GÅ TIL…….

 

Uten navn

 

3. Hva er felles for rosin, sjokolade og avokado?

  1. Brukes ofte som godbiter.
  2. GIFTIG for hund!
  3. De er alle blomster.

 

4.Hva er en av halens viktige funksjoner?

  1. Balansere og vise språket sitt
  2. Vifte vekk fluer
  3. Til pynt og for å kose med

IMG_4438

5.Hvordan bør du kose med en hund?

  1. Klappe den mens du henger over den.
  2. Stryke og klø langs siden.
  3. Klemme, nusse og mose på.

6. Hvorfor knurrer hunden?

  1. For å vise at den er sjef over deg.
  2. Fordi den er sulten.
  3. Hunden føler seg presset i en situasjon.

IMG_4350

7. Hvorfor skal man ikke gå bort til fremmede hunder som står fast?

  1. De kan være så glade at de sleiker deg så du blir helt våt i ansiktet.
  2. De kan bli redde og da begynne å knurre eller bite.
  3. Eier kan tro du skal stjele den.

 

8. HVILKEN RASE ER DETTE…?

  • DEN ER GANSKE STOR OG LIVLIG
  • DET ER EN JAKTHUND, FAMILIEHUND OG VOKTERHUND
  • DEN HAR KORT HVIT PELS MED MASSE SORTE FLEKKER
  • DET ER LAGET FILMER MED 101 STYKKER I

SVAR:

__  __  __  __  __  __  __  __  __  __

 576548_10150971595450406_594890405_12579869_1769832429_n

9. HVA BØR DU GJØRE OM DET KOMMER EN FREMMED HUND OG BJEFFER PÅ DEG?

  1. Rope og slå etter den, da vil den gå unna
  2. Snu deg bort, stå stille og se en annen vei
  3. Sette seg ned på huk og stirre den i øynene, samtidig som du strekker ut hånden

 

10. Hvilket bånd er mitt?

rebusløp

 

Såe, nå må dere bare sette opp barn og hund kvelder – eller ha quiz kveld hjemme! 

 

Spor og bokanbefaling!

Denne våren/Sommeren har jeg vært så heldig å få ha hatt så mange som rundt 30 sporekvipasjer på kurs; både nybegynnere og viderekommende. Jeg har enda gleden av å følge seks av disse ekvipasjene i en uke til! Spor er noe som ligger mitt hjerte svært nært, og jeg synes det er ekstremt interesant og se hva hundene våre faktisk er istand til! Det er så sinnsykt mye, og vi undervurderer gjerne hundene våre! Det er så utrulig givende og se hvor raskt hundene forstår hva de skal gjøre, hvor tilfredsstilt og lykkelig hundene blir etter å ha brukt nesen sin! Spor – uansett om det er blod eller menneskespor – eller uansett annen form for spor – er en fantastisk aktivisering for hundene våre: og alle hunder burde få mange spor i løpet av sitt liv! Spor var noe jeg personlig trur, ga Minnie en stor mestringsfølelse, som hjalp henne videre inn i hverdagen: og gjorde henne mer selvsikker og trygg på seg selv, og at hun faktisk fikk lov å prøve på egenhånd og mestre! (Minnie er en omplasseringshund som var veldig redd og usikker når jeg fikk henne, total mangel på selvtillit). Hun har vokst veldig på å få gå spor- og all annen generelle greier vi har gjort som hun mestrer; og opplever «åj, det var ikke no farlig alikavel» 🙂 Miljøtrening, spor, sosialisering og trening med «Skøy for hund og eier» som slagord – ga henne en fantastisk selvtillit! Men nok om det! Jeg har i helgen vært på kurs, og fått ny inspirasjon til å videreutvikle meg som instruktør og som hundefører. Jeg og minni skal fokusere masse på terrengskifter, og videreutvikling av terreng i sporene våre fremover. Ser mange spennende spor forann meg!!

Dette innlegget skriver jeg, for å gi mine tidligere sporkursekvipasjer, de hundeinteresserte  -og de som kanskje lurer på hvordan de kan videreutvikle sporet en liten appertiff for å få opp motivasjonen til å trene. Jeg har i helgen vært på sporkurs med Tobias Gustavsson fra SWDI (scandinavian working dog institute). Disse driver hovedsaklig med utvikling av arbeidende hunder. for å lese mer om dem kan dere trykke her.

Åter till startsidan

Fredagen gikk til foredrag om «stress och arousal» hos hund. Dette er ikke direkte rettet mot spor, men veldig interesant og ta med seg forde. De viktigste poengene jeg kommer til å ta med meg videre var: (det kan være jeg har feiltolket noe, det foregikk på svensk, men jeg håper jeg har klart å få forklart).

– Informasjon om et interesant studie gjort på rotter. (Weiss). Hvor den Ene rotten fikk et signal før den fikk støt. En annen fikk ikke signal før støtet, mens den tredje fikk muligheten til å trykke på en spake for å unngå å få støtene. Studiet viste seg at de som ikke fikk signal først, når støtet plutselig bare kom, uten noe signal eller forutsigbarhet – de rottene fikk størst magesår.  De rottene med lyd først fikk mindre enn de igjen. Mens de som fikk muligheten til å trykke på knappen fikk ikke magesår. Dette er meget interesant – og jeg tenker da spesielt i forhold til den tanken om mange som «bare må vise hvem som er sjefen» med å ta hunden plutselig i nakken, brøle og skrike til den – og være rett og slett urimelig: tenk på for et stress for hunden dette er.  Jeg skal prøve å få tak i link til forskningen og legge den ut når jeg finner den! Med dette mener jeg ikke at det er greit å bruke fysisk ubehag på hunden så lenge man sier «nei» først! Fysisk ubehag=fyfy!!

IMG_4199– valper må sosialiseres med fremmede mennesker før de er fem uker gamle. valper må få lov å møte forskjellige hindringer i livet; miljøtrening; og få mestre dette. Være med på ting, ikke bli dallet og skjermet for alt. En psykiater som studerte selvmordsstatistikk på mennesker; så at oppvekst i en for skjermet hverdag hadde mye og si. Hundene må lære og takle litt på egenhånd, jobne seg gjennom ting, og få mestringsfølelse.

– Et interesant studie om hunder og EL-Halsbånd. Hvor de forsket på om hundene tok med seg ubehaget fra Støtet som ble brukt som straff i trening; med seg inn i hverdagen. (bar de med seg det stresset ubehaget ga). De så på generell atferd, haleføring, ører osv. Disse hundene ble observert under skyddshundtrening, lydighet og i hverdagen. Studiet viste at hunder som hadde fått el-sjokk i treningen hadde annen hale- og øreføring i hverdagslige situasjoner enn de som ikke hadde fått støt: så det viste seg at hundene bar dette med seg på en negativ måte. (jeg skal også her prøve å få tak i helhetlig forskningsrapport). Men det interesante var, at dette støtet: eller generell El-sjokk på hund assosieres med hundeeier uansett hvor langt hundeeier er fra hunden. Dette sliter på relasjonen, gir upålitelighet; som ofte kan gi klenging, hopping, aggresjonsdemping og av og til aggresjon mot andre parter.

 

– Mistak vi gjør i hverdagen som gir unødvendig høyt stress i hundene:
overaktivisering: hunder trenger å få brukt kropp og hode, men tenk også at de må få nok hvile og ro.

Det å hilse på alle og enhver: mennesker og hunder. Det er så viktig å lære hundene at vi trenger ikke hilse på alle og enhver: OGSÅ når hunden er valp! Hilse på alt og alle, også plutselig ikke gjøre det gir stor frustrasjon i hunden. Og hvorfor skal hundene hilse på alle og enhver? Hilsing i bånd er fyfy.

Sitt og bli/se på oss før de feks skal ha mat, ut eller lignende: er det dette stressnivået vi ønsker i hunden? hva forbinder den sitt med? Ro eller aktivitet? Spesielt hvis man feks trener lydighet: da vil man ha raske og eksplosive sitter: er ikke dette en konflikt? Søk heller etter følelsen av ro, og gi hunden goder utifra det. Rolig før den får gå ut av bilen, hold den feks på brystet og stryke den, før den får komme ut. Samme når en skal på tur. Tenk også over hva «skal vi gå turturtur» gjør for hundens stressnivå.

– Viktig å skape gode vaner: ikke la ting du ikke vil ha skje om og om igjen; legg tilrette og jobb med det du heller vil ha. Rotrening. Stressnivåer/sinnstemninger kan fort bli en vane: feks eksplosjon når en skal ut døren. Viktig å være konsekvent med ro.

Så kommer vi over til sporkurset; som var lørdag og søndag. Tips jeg har plukket med meg herfra (de jeg klarer å huske nå):

– tenk over målsetning. Sett deg en målsetning og jobb mot den: hvor skal du være om 6 mnd? 1 år?

– veldig lite forskning på sporing hos hund

– kan være lurt å legge opp feilfri læring angående sporoppsøk (når hunden skal velge retning). Legge opp til at hunden lykkes med at en ikke får muligheten til å gå bakspor (ikke sende på oppsøk før hunden virkelig vet hva den skal gjøre.

– vanligste problemet folk gjør med spor er å gå de for ferskt, og alltid bare jobbe for å finne en slutt, samt og være dårlig å variere terreng. Vi er også fæl med å styre hunden med linen, vise med kroppsspråket vårt hvis vi trur sporet er en retning.

– Om hunden følger sporet handler om motivasjonen for sporet. Den skal være like nøyaktig gjennom hele sporet.

– alle har nytte av å gå spor på hardt underlag, og med utfordringer i sporet: uansett hva du skal konkurrere i. Dette vil øke nøyaktigheten i hundens søksmønster.

– Belønningsplassering underveis i sporet, hvor eier dropper godis over hodet på hunden når den virkelig jobber.

– hvis man har hunder som «kaver» mye i sporet kan man legge det i en S form, og ha lengre liggetid, og jobbe med kortere line

– en hund som går bra spor, tar vinkelen, men så nøler på seg selv og trekker tilbake: jobb med kortere line, følg på, belønn når hunden tar vinkelen. Ikke la den trekke bak igjen. Legg et spor med fokus på vinkler.

– Hva slags sporstart skal du ha? Dekk? Stå? Vising? Tilfeldig? Sporline/sele? Når skal du ta på sele? Lina? Individuelle forskjeller. Fordelen med dekk er at hunden har nesen i bakken, men en må tenke på stressnivået til hunden. Stresser dekken den unødvendig opp, eller roer den for mye ned?

– Starten er VIKTIG: det er viktig at de virkelig fester seg der før en går videre.

– Markering i sporet anbefaler de frys eller dekkmarkering. En trener markeringen utenfor sporet. For så å legge spor med fokus på det. Begynne med å belønne gjenstandsinteresse, berøring med snuten. Forlenge tiden på denne. Etterhvert kan en plassere belønningen slik at den legger seg og så fryser med nesen, eller at en shaper ligg over, eller at en venter ut hunden. Kommer ann på det enkelte individ. Når hunden er god på mareringen kan en kaste gjenstanden litt rundt og få hunden til å søke opp feks en penge og markere denne. Strategisk belønning av godbitene slik at en belønner rett over pengen noen ganger, for så å kaste en bort slik at hunden skal få en ny runde.

– Hvor mye hunden enser krysninger som er lagt i sporet (andre har feks gått tur der du la spor) avhenger veldig av hvilket stressnivå; hvor konsentrert hunden er. Er hundene mer intense i oppgaven å sporet enser de gjerne ikke krysningene, er de for lange enser de gjerne dem. Høyere arousal gir smalere fokus. dette kan vi feks se hvis hundene jager katter eller lignende: de stenger gjerne av og hører ikke at vi roper, de er så høyt i stress; mens når katten er borte, og den kanskje bare snuser der den har gått, klarer en å kalle hunden inn igjen (hvis en har god innkalling vel og merke).

– ramler hunden av sporet,rygg bakover og la hunden få prøve igjen. Det kan være du står midt i en vinkel. For all del ikke beveg deg fremover bare fordi du mener sporet går der.

– tenk over treningsmengde. Ha fridager.

– ikke tenk så mye på lengde, tenk på vanskelighetsgrad: miljøet!

– tren masse gjenstandsinteresse!! Belønningene avgjører hvor viktig gjenstandene er.

– hva skal vi gjøre? Fokuser på en ting av gangen. Jobber du med vinkler? Markering? Tereng?

Tobias hadde mye nyttig info, og var veldig flink til å henvise til forskning. Jeg kjøpte boken hans, som han har skrevet i samarbeid med tre andre. Dette boken var GENIAL!! Den anbefaler jeg alle – ikke bare de som er interessert i spor!! Denne tar for seg temaer som: luktene, hundens luktsinne, hvordan lærer dyr, avstraffelse, belønninger, den viktige leken, stress, frustrasjon og forventning, sportrening, om ID hunder, duftdiskriminering, treningsdagbok, kvalitetssikring av arbeidende hunder!! Spennende!!

Boken heter «Spårhunden och lukterna» og du får kjøpt den her.   Her er en Norsk side du kan kjøpe den fra.Den er skrevet av Lars Fàlt, Tobias Gustavsson, Jens Karsson og Jessica Åberg. Anbefales virkelig! Jeg var så heldig å få min signert!

Håper dere så nytten i mitt lille referat, og jeg håper kanskje dere kjøper boken og får inspirasjon. Jeg skal prøve å blogge ligg om de fremtidige sporene jeg og Minni blir å gå!