Blogg

«Det er så koselig med valp» – Nei det er fan ikke det – et ærlig innblikk i det å faktisk eie en valp!

Bildet kan inneholde: plante, hund, utendørs og natur

 

«Det er så koselig med valp»

«Jeg savner valpetiden så mye»

«Valper er så søte og deilige og kose med»

 

Hvem av oss som har valp har ikke hørt disse ordene? Når man går på tur med en liten valp – hører man bare folk rundt dåne. «åååååh så søt». Det er gjort en del forskning på temaet. en forskningsartikkel som tar for seg temaet i forbindelse med markedsføring, er at søte kattunger og valper vekker menneskers omsorgsbehov.

«Man får en varm følelse i brystet, man kan få gåsehud, noen fikk faktisk også tårer i øynene av å se på en kattunge i 30 sekunder.»

Studien til Steinnes er gjennomført i samarbeid med Kama Muta Lab ved Universitetet i Oslo. Den ble opprettet for fire år siden for å se på ulike mekanismer rundt det å bli rørt.

«Litt overraskende kanskje, så kan også dette overføres til andre raser. Omsorgsbehovet vårt er så sterkt at vi føler de samme sterke følelsene overfor en hundevalp som overfor en baby.»

 louielykke3

Så vi mennesker føler akutt på omsorg når vi ser små søte valper med store «uskyldige» øyne. – Ja, jeg er helt enig, valper er fryktelig søte! Jeg blir og svak av å se valper, og får lyst til å løfte de opp og kose masse med de. Sjarmerende som de er med sine utrulig spisse valpetenner…

Men – valpelivet er ikke bare en dans på roser, og veldig mange har et idyllisk forhold til det å ha valp. Man trur det blir en dans på roser – og blir fort slått ned på jorden igjen. For det å ha valp – det er ikke bare idyllisk. Det er viktig at vi er klar over det når vi vurderer å gå til innkjøp av valp. Du kan være ekstremt heldig å få verdens snilleste, roligste og mest lydigse valp – men da er du ekstremt heldig….

lykke

De fleste valper:

– Biter med sine sylskarpe tenner på deg, barna, andre hunder – og gjenstander rundt om i huset.

– De spiser i stykker klær, truser, sokker – barneleker og alt mulig annet de får muligheten til. De velger gjerne ut akkurat det du synes er viktigst. for eksempel helt nye fjellsko. De lukter spennende. Ledninger er og en hit. Gjerne sånne som er litt vanskelig å få tak i.

– De spiser gjerne alt mulig. Om det er søppel liggende på turløypen eller om det er nybæsjet illeluktende sauebæsj: nam nam. De svelger masse greier – ting vi ikke engang ante de hadde fått tak i. Vi oppdager det når det plutselig kommer ut som en rosa bæsj, full av din peneste truse.

– De tisser og bæsjer inne, gjerne i sofaen, senga eller på klærne dine. Eller midt på soveromsgulvet når du sover – så du kan trø i det når du står opp – eller våkner til eimen av nybæsjet klatt. De tisser EKSTREMT mye. Så mye at man skulle trudd blæren deres var en varmtvannstank. Bæsjing gjør de og ofte, rart de egentlig vokser så mye som de bæsjer ut – og gjerne i små klatter over hele stuen når de først setter i gang.

– De skjønner ikke noen kommandoer. De kan ikke norsk. Aner ikke hva «kom» betyr. Rolig – hva i alle dager er det?  De første månedene går de pent i båndet – eller vil kanskje ikke gå fremover, til de plutselig slår om og trekker som et damplokomotiv.

– De har ingen formening om at man kan være helt alene hjemme isolert i huset.

Er du riktig heldig – kanskje du kommer hjem til et så kreativt kunstverk som dette her?

alva

 – De skjønner ikke hvorfor de ikke får sove like nært deg som de fikk med sin hundemor og søsken. Hvorfor kan de ikke ligge i halsgropen og sove på natten liksom? Hvorfor i alle dager må jeg ligge på gulvet i min egen seng- helt for meg selv- ensom og forlatt?

– De har ingen formening om at man skal sove hele natten. Hvorfor kan vi ikke stå opp kl 4 for å leke litt? «Kanskje hvis jeg bjeffer litt – våkner du da?»

– De leker med alt. Om det er dorullen, håndduken, barberhøvelen – alt kan lekes med. Risiko ingen hindring.

– Griser. Med alt. Kanskje trør de i sin egen bæsj og trør det rundt i stuen. Er du riktig heldig hopper de opp i senga eller sofaen også – eller kanskje på gjestene. Kanskje åpner de søppelposen du skulle bære ut – og strør søppel rundt i stuen. Kanskje søler de litt sur rømme rundt om i stua – eller får det over hele seg.

– Mange har ingen formening om det å være alt for trøtt. «Roe meg sir du? Jeg tar bare fullstendig av» Jokking, biting, springe rundt som en idiot og plage alle som er i nærheten. Gjerne tygge litt ekstra på alt som er tilgjengelig. Tar man de med på lange turer stopper de kanskje bare helt opp – eller fortsetter til de stuper. Kanskje må de bæres i en sekk- og sekken – den er jo fryktelig kjedelig, så da oppfører man seg som en ål som nettopp har bitt på kroken.

– Trur du at du får spise maten din i fred og ro? Å, Neida, tenk om igjen. Valpens lange tunge kommer gjerne på maten din. Snur du deg litt bort – så er det ikke sikkert det er mat igjen.

– Slappe av etter jobb sa du? Det kan du glemme. Da har valpen spart opp MASSE energi bare for å plage deg.

lykke2

– Klipping av klør, vasking av sølt og sur rømme over hele valpen, plukke bort flått – og all annen håndtering som MÅ gjøres er en kamp. Lille valpen på 5 kg ble plutselig en tyrannosaurus rex som føles som den veier 50000 kg. For ikke snakke om bite og kloremerkene med de uklipte eller nyklipte klørne og spisse tennern.

– Ingen formening om at de vokser. Før var de 2 kg – kunne gå over deg uten at du nesten merket det. «plutselig» vokste de – og ble unghunder – men de fortsetter å bare gå over deg som om du var et gulv. Spisse foter – og kanskje lange klør ettersom kloklippingen er en evig kamp. Om det er øyet ditt poten treffer – det er ikke så nøye. På mannfolk sikter de gjerne på pungen- der det gjør mest vondt. Da tar de også gjerne et ekstra ninja hopp.

– Den har ingen formening om at man ikke skal hoppe ned gjestene. Gjerne bite de litt i håret eller i fjeset. Kanskje de trengte en fin hårklipp. Kanskje også hoppe på folk som vi møter på tur: «alle vil jo ha min kjærlighet» med sine skitne poter fulle av søle

– Hopper opp i sofa, seng, oppå bordet – overalt man kommer til. Spesielt artig når den har vært ute i regnet og blitt sølete.

– og MASSE annet! Gjerne alt du kunne tenke deg – eller ikke tenke deg går galt. 

10649709_10154530031735324_3859114026081929978_n         10422524_10154530033270324_4014284695344797324_n

Så søt i det ene øyeblikket – på et blunk har valpen forvandlet seg til en piraja med pels

Hvis du har skaffet deg valp for kos og hygge – kondolerer – velkommen til realiteten med det å eie valp. 

Men det positive med alt dette: De er jo søte…..

… Og de er formbare… Et nytt blankt lerret du kan kose deg med.

Det er VÅRT ansvar, ikke valpen sitt –  å legge opp til det livet VI ønsker med VÅR hund.

Valpen skjønner ikke det av seg selv. Den må lære seg regler og rutiner – og gode vaner. Alt  det vi forventer de skal kunne – må vi lære dem.

Og ikke minst – må de få en god relasjon til deg/dere som eier den. Det er ikke bare -bare å gå fra å bo sammen med mor og søsken – til å plutselig være et helt nytt sted.

Men trøst deg med – valpetiden vil gi deg mange grå hår, mye frustrasjon og mange «nesten innlegg» på hund til salgs siden på Finn.no. Men tro meg, når valpetiden er over, og hunden begynner å vokse opp – da vil du faktisk savne valpetiden litt -og huske de gode tingene.

Skjermbilde

Så hvordan kan vi forbedre denne valpetiden da? 

– Huske at det bare er en periode

– Telle til 10. Spise litt ekstra sjokolade

– Huske på at valpen ikke kan noe – og må lære alt. Være forberedt på det og tenke på hva du vil hunden skal kunne gjøre. Lær den gode rutiner og legge tilrette for læring.

Avlæring/endring av atferd hos hund tar mye lengre tid enn det å lære nye ting. De har etablert ulike belønninger for de atferdene vi ser på som problematisk. Derfor er det lettere å allerede legge gode vaner i valpestadiet enn å begynne når de er voksne.

Når vi skal snakke om gode vaner i hverdagen er det første vi skal fokusere på å snu vår tankegang. Vi har ofte en problembasert tankegang som ser problemet vi har med hunden. «hunden min bjeffer og trekker i båndet mot andre hunder» eller «jeg sliter med at hunden min hopper på fremmede». Istedenfor å tenke slik skal vi tenke: «jeg ønsker at hunden min skal gå fot når vi skal passere andre hunder» eller «jeg vil at hunden min skal sitte foran besøket». Og trene dette! Vi skal jobbe med de konkrete løsningene – uten å fokusere for mye på problemet.

VI SKAL:

➢ TENKE LØSNING: HVA VIL JEG HUNDEN SKAL GJØRE OG HVORDAN SKAL JEG FÅ DETTE TIL?

➢ STOPPE HUNDEN FRA Å FÅ UTFØRE ATFERDEN VI IKKE ØNSKER DEN SKAL GJØRE.

➢ BELØNNE DET VI VIL HA MER AV

Vi kan ikke forvente at en hund skal skjønne helt av seg selv hva den skal gjøre, vi må faktisk lære den det. De kjenner gjerne bare vår energi i slike settinger – og hva hjelper det at vi blir sure og sinte? Skjønner de nødvendigvis hvorfor vi blir sure og sinte? Eller tror de kanskje det har noe med selve besøket å gjøre? Eller hunden som passerer? «Mor blir så sint når det kommer andre hunder, vi må få den andre hunden bort så raskt som mulig så ikke mor blir stressa!».

enya

Det er viktig å tenke på at vi som eiere er en rollemodell. Første steg er å finne en god følelse i seg selv. Har du rett holdning kommer hunden til å ta til seg budskapet ditt. Man må være sta, bestemt, myndig, trygg og sikker. Du skal mene det du sier uten å bli sint eller frustrert.

Øvelser som kan hjelpe oss:
– Innlæring av et stopp signal (for eksempel smattelyd, nei, stopp).
– Lære hunden å velge bort fristelser.
– Legge på forstyrrelser gradvis i treningen slik at det blir lett i hverdagen.
– Bli øvelser.
– Kontroll og lydighet som er lært inn via samarbeid og lek.

Vi må lære hunden hva den skal gjøre i de forskjellige settingene, og trene bevisst på de ulike tingene. Dette er alfa og omega for hverdagslydighet.

lykke5

Gode rutiner/vaner kan være:

– Rydd unna alt som valpen ikke får bite på. Lukk igjen gangdøren feks. Sett opp kompostgrinder slik at den ikke kommer til feks ledningene bak Tven.

– Luft valpen etter den har sovet, spist, lekt. Sitt gjerne ute med den. Når man går med valpene er det ofte «mye å se på» som gjør at valpen ikke har tid til å tisse, slik at den gjerne tisser inne når den kommer inn. Sitt i ro og vent ute helt til hunden har gått på do.

– Gi valpen rikelig med bamser og tyggebein som du kan bytte med om hunden prøver å stjele ting som ikke den får bite på. Gjerne lær inn en oppmerksomhetslyd som du kan lage- slik at den avbryter det du ikke ønsker med å søke kontakt med deg.

– Biter valpen på oss eller andre: fjern det som valpen biter på. Klynk. Bytt med en leke/bein. Gå unna. Dette er en periode av hundens liv.

– Sørg for at valpen får nok søvn. Ikke dreg den med på alt for mye over alt for lang tid. Søvn er kjempeviktig for læring.

– La valpen få sove i fred. La den få sin egen seng, hvor alle i familien lærer at man ikke skal forstyrre hunden.

– Bruk sele. Da lærer du ingen dårlige vaner med å trekke i halsbåndet. Det er og bedre for kroppen til valpen.

– Gi valpen positive opplevelser med folk og dyr av ulike slag. Sett deg gjerne ned nye steder og observer verden. Ikke stress og kav når du er ute på tur. gå en liten rusletur, sett dere ned på en benk og bare observere. Ro ovenfor omverden er viktig.

– Vil du ikke valpen skal hoppe – lær den hva den skal gjøre istede. Kanskje du bare kan hive ut et godbitsøk når det kommer folk for å ikke få en superivrig valp? Skal den feks sitte? Bruk bånd og hold igjen- og bruk denne metoden som vi bruker på filmen for eksempel.

 – Tren håndtering ofte. Gradvis tilnærming og klipp feks en klo om gangen. Kos og hygge skal være forbundet med håndtering. Ikke ha dårlig tid.

– Tren masse innkalling. Ikke forvent at valpen skal komme på innkalling når den er i lek med andre valper eller ser folk osv hvis du ikke har trent på det. Begynn lett – innkallingsord = lek, og gradvis økning av vanskelighetsgrad. For igjen – valper kan ingenting og må lære at det lønner seg.

– Tren gradvis på å være alene etter hunden har blitt trygg på deg og omgivelsene. Begynn med å lukke baderomsdøra når du er på do, lukk døra når du skal hente posten. Gradvis øk lengden. Jeg bruker å sette på radio/tv før jeg går. Samt at de får enten et godbitsøk eller et lite bein. Ikke lag masse styr av at du går, bare lat som det er det mest naturlige i hele verden.

– Tren motbetinging: Valpen ser noe den har interesse for = gir mat. Etter hvert vil du se valpen begynner å søke opp til deg. Da kan du trene for eksempel fot forbi en fremmed hund etter hvert.

www386877_488685694477314_1562655340_n

– Ha klare hilserutiner. hjelp valpen med å forstå når den får lov å hilse på noen – og når den ikke får lov. For eksempel – værsegod når den får hilse, og «smattelyd» eller fot når den ikke får lov (dette må og trenes hjemme først før man prøver det i praksis).

– Tenk over hva din hund er avlet for – og hvordan du kan forebygge evt problemer dette kan gi deg i fremtiden. Kanskje har du en hund med høyt gjeterinstinkt som begynner å fokusere på biler? TA TAK I TING TIDLIG!

10606419_10154515129075324_7924830099399993774_n

Sist men ikke minst:

– Kos masse. Lek masse. Dann gode relasjoner. Vær rettferdig og ha det gøy sammen. Opplev livet sammen 🙂 Det er jo litt gøy med valp også…. Og de er jo fryktelig søte når de sover….

 

lykke99

Hvordan få hunden til å gå pent i bånd?

12241492_10156194281710324_6174085579261766787_n

GÅ PENT I BÅND

Vi alle ønsker å kunne lufte hunden vår uten å måtte pådra seg senebetennelse i skuldrene. Vi ønsker at turen skal bli et koselig høydepunkt i hverdagen – ikke et ork fordi man snubler og ramler fordi hunden trekker. Hvordan skal vi få dette til?
Første vi jobber med er å skille sele og halsbånd. Vi klarer aldri å være konsekvente hele døgnet når det gjelder å ikke trekke. Vi går støtt og stadig etter en hund som trekker – før vi plutselig blir forbannet og irritert. Derfor bruker vi sele til å vise at det er greit å trekke, vase og gjøre mye rart. Selen bruker jeg når jeg skal fra A til B, en kort tissetur, på tur med andre hunder eller er i dårlig humør selv. Jeg bruker også denne i starten av enhver tur i starten når hunden er veldig ivrig. Det kan være greit å bruke litt lengde på selve båndet. Det er mye vanskeligere å gå pent med 1 meters lang line enn en 5 meter. La hunden få litt båndlengde for å utforske.
Tren korte økter (2-3 minutter er nok i starten). Vær ryddig og lag ett system for når dere trener på å gå pent i bånd og når det er «greit» å dra. Ha både sele og halsbånd på hunden og knips kobbelet frem og tilbake ettersom dere trener eller ikke trener. Da har du alltid kontroll på konsekvensene, og det blir lettere for deg og hunden.
Husk at vi ønsker at hunden skal lykkes, så det kan være lurt å trene når hunden har fått løpt/snust litt fra seg i stedet for i starten av turen når den er ivrig etter å komme seg ut på tur. Det er også viktig å huske på at hunden lærer mye mer av den riktige atferden ved å trene 2 minutter hvor hunden hele tiden lykkes, enn å trene 5 minutter hvorav hunden lykkes bare 3 av minuttene. Dette gjelder for øvrig all trening.
Første del av treningen er å poengtere hva slags kriterier vi har for å gå pent i bånd. Her er kriteriet at hunden skal ha slakt bånd – uavhengig hvor den faktisk går. I starten begynner vi med at den skal gå korte avstander med slakt bånd før den får belønning, etterhvert lengre og lengre før belønningen kommer. Etterhvert blir miljøet; det å få lov å snuse, gå fremover, hilse på folk og lignende belønning nok, og gå pent er ikke da avhengig av å belønnes mye etter hvert. Men i starten er det greit for å få en raskt innlært atferd. Husk at kriteriene endrer seg i ulike miljøer. Så går du tur et område uten så mye stimuli, vil det være lettere å gå pent. Er det mye forstyrrelser rundt, vil det være vanskeligere og du må gjøre det lettere.

Min tanke på gå pent: Slakt bånd – men hunden kan velge å gå på hvilken side den vil.

Skjermbilde
METODE 1: NÅR HUNDEN TREKKER
Når kobbelet strammes og hunden trekker stopper vi helt opp. Går vi etter en hund som trekker er det belønning å få lov å gå videre. I starten snur man ryggen til hunden når den trekker og går motsatt vei og trekker forsiktig hunden etter seg. (ikke rykk og napp, bare et lite vink på at du endrer retning.) Vi sier ingenting, lokker ikke på hunden. Er helt tause. Når hunden da velger å komme etter- båndet blir slakt sier vi «bra» og gir en godbit. Etter hvert kan man begynne å bare snu ryggen til når hunden trekker, og vente til hunden slakker selv. Når det også går bra kan man begynne å bare stoppe helt opp når hunden trekker- og la hunden justere seg slik at den slakker båndet. Her bruker vi i starten kroppsspråket vårt til vår fordel, det er et veldig tydelig signal at vi snur ryggen til og endrer retning. Her lar vi jo hunden trekke ut i båndet, og jobber med å stoppe den uønskede handlingen. Neste metode som vi gjerne bruker sammen med denne her, er å prøve å gradvis legge opp treningen så hunden ikke trekker i båndet.

gå pent
METODE 2: LÆRE INN EN KONTAKTLYD.
Hunden skal lære en nøytral lyd. For eksempel en smatte lyd, smekkelyd med tunga eller lignende. Hunden skal lære seg at denne lyden betyr «følg med her – nå skal det skje noe». Lær inn denne lyden med å gi lyden og tilby en godbit. Skjer A: lyd, skjer B: godbit. Lag lyd og trø inn godbiten. I starten har det ingenting å si hva hunden faktisk gjør, da den kun skal lære seg og assosiere lyden med godbiten. Etter hvert når du har gjort dette noen ganger vil hunden vil snu seg etter lyden og forvente godbit. Du bruker lyden, hunden snur seg og du roser, men nå beveger du deg noen skritt vekk fra hunden. Den kommer etter og får godbiten. (Nå har hunden lært å følge etter deg for å få belønning.) Begynn å smatt – gå enten bakover eller framover og prøv å belønn hunden før den trekker i båndet. Så kan man smatte, gå et par skritt til, lag lyden, snu og gå i en annen retning. Belønn hunden når den har fulgt deg noen skritt. (Nå har hunden lært seg å følge deg samme hvilken retning du går.) Øk gradvis hvor lenge hunden skal gå før den får belønning.
Dersom hunden løper ut i båndet og det strammer seg kan du bruke lyden før båndet er stramt, kombiner gjerne da med å skifte retning eller gå et par skritt bakover. Responderer den ikke på lyden, bruker du metode 1 igjen.

Etter hvert når du ser det går bra, kan du begynne å gjøre dette i miljøer med litt forstyrrelser i. Da må du huske på å gjøre det lettere i starten igjen, for så å øke kriteriene.

www

DET VIKTIGSTE MED Å GÅ PENT ER KONSEKVENTHETEN MED DET AT VI ALDRI GÅR ETTER EN HUND SOM TREKKER. DETTE ER EN GOD VANE!

Videoeksempel
Stoppe opp

TIPS:
– Flexiline burde aldri festes i halsbånd. Hvis det skal brukes, fest det i selen. Flexilinen må hunden trekke for å komme fremover og dette vil ødelegge treningen vår.
– Husk at hvis hunden trekker mot noen og får lov å hilse- så belønner du trekkingen.
– Jo mer konsekvent du er, jo raskere går det. Du må være sta og jobbe.

386877_488685694477314_1562655340_n

Det vil ta lengre tid med avlæring kontra nyinnlæring. Vør konsekvent med gode vaner med valper og unghunder, og bytt fra dårlige vaner på voksne hunder!

Kundeanmeldelser – viktig for hvem?

logon

Som dere kanskje har fått med dere i de to forrige innleggene på bloggen her, er jeg for tiden opptatt av sosiale medier. Dette er på bakgrunn av bacheloren jeg holder på med i Ledelse, innovasjon og marked. Her tar jeg faget markedsføring i sosiale medier. Dette er et svært spennende fag, som jeg anbefaler alle å ta. I denne forbindelse har iv i arbeidsskrav å skrive tre blogginnlegg relatert til sosiale medier – dette er mitt tredje – og kanskje (?) siste som omhandler dette temaet. Kanskje kommer det flere – hvem vet?

IMG_4415

Kundeanmeldelser – viktig for hvem?

Når du har vært på en privattime eller deltatt på et hundekurs – skriver du en kundeanmeldelse etter dette? Eller kanskje gjør du det kun hvis du har vært på en restaurant og spist mat? Kanskje skriver du det kun hvis det er eksepsjonelt bra eller ekstremt dårlig? Men hva er egentlig kundeanmeldelser, og hvorfor bør en skrive disse?

Det er mer og mer populært og eie hund, og i 2015 ble det registrert 500.000 hunder i Norge[1], og da er ikke uregistrerte hunder regnet med. Det har ifølge Norsk kennelklubb vært en stor økning i antall hunder de siste 10 årene. En kan anta at hvert fjerde hushold har hund som husdyr. Det er og blitt mer og mer fokus på at hundene skal være lydig og velfungerende i samfunnet. Hundene er også blitt mer brukt til nyttige samfunnsoppgaver som førerhunder, narkotikahunder, politihunder, redningshunder og hunder som til og med kan markere symptomer før eieren får epilepsianfall! Hunder blir en større del av hverdagen og som hjelp i samfunnet.

Denne store andelen hunder i vårt samfunn har ført til en stor økning i private aktører og organisasjoner som tilbyr diverse hundekurs av forskjellige slag. Flere og flere skaffer seg hund, og det blir et større og større marked for hundekurs. De fleste hundeskoler har som mål å utdanne hundeeiere til å få et velfungerende hundehold.  Men det har dessverre også vist seg at dette kan være et marked med «lettjente» penger. Hundeiere er villig til å betale store summer for å få «den perfekte familiehunden» som passer til A4-livet. Dette har ført til en rekke seriøse-, men og en rekke useriøse aktører på markedet. Viktigheten av å faktisk vite hvem du går til – hvem som skal hjelpe deg og din hund, er faktisk ganske viktig. Hvordan i alle dager skal du klare å velge mellom alle ulike aktører som er på markedet? Det er svært vanskelig, vi IMG_4439mennesker er begrenset rasjonelle, og har begrensede evner til å evaluere alle muligheter. Noen hundeskoler kjører store markedsføringskampanjer, som kan få de til å virke svært proffe, og fanger deltakere med dette, mens mindre aktører bruker kanskje ingenting på markedsføring, og når ikke ut til deg når du feks søker på google.no om «hundekurs i tromsø». Noen kan ha betalt for å ligge øverst, slik at det står «sponset», og da er det den hundeskolen du først ser. Kanskje tenker en at jo høyere opp på google en kommer – jo bedre – eller jo større bedrift – jo mer kvalitet? Hvem vet, det kan variere fra sted til sted, og instruktør til instruktør – men det jeg vil frem til – er: hvor fantastisk hadde det ikke vært – hvis alle hundeskolene hadde omtaler fra flere forskjellige kunder om hvordan de oppfattet kursene? Kundeanmeldelser kan skape en økt synlighet i søkemotorene. Noe som er fint for både hundeskolen og forbrukerne. [4]

Youtube kanaler, tv-serier og forskjellige hundetrenere tilbyr forskjellige metoder og måter å gjøre ting på. Alle har vel hørt om Cesar Milan som reiser rundt og hjelper hundeeiere med såkalte «rødsonehunder» med quick fix metoder som skaper gode seertall. Dette selger tv, men er mot Norges dyrevelferdslov[2], og dessverre er det en del hundetrenere som utøver slik smertefull og straffbasert trening på hund. Men heldigvis er det mange gode hundeskoler der ute, som bygger på positiv trening av hund – med samspill mellom hund og eier som tema.  Det kan for en hundeeier være vanskelig å vite hva som er rett og galt, hvem de skal høre på og hvilke metoder de skal bruke. I Norge kan også hvem som helst kalle seg hundeskole, hundepsykolog eller instruktør, uten å ha noen relevant bakgrunn. Dette er ikke beskyttede titler, og gjør det dermed svært viktig å fremme hundeskoler som faktisk har kompetanse på det de driver med, videreutvikler seg– og faktisk hjelper hundeeiere, og ikke ødelegger hunder.

Stormberg stjerner kundeanmeldelser

(hentet fra Stormberg.no, «bruker stjernene i sosiale medier og markedsføring»)

Stormberg forklarer viktigheten for deres bedrift i sosiale medier

«Det er ikke så lett å isolere effekten av gode kundeanmeldelser, men vi ser at produkter med høy score og positiv tekst øker salget, sier Petter Toldnæs, kommunikasjonsansvarlig i Stormberg til Netthandel.no. Han påpeker at produktanmeldelser er nyttig for kundene og av en rekke årsaker for nettbutikken selv. Kundene gir ofte informasjon vi ikke hadde tenkt burde være med. Dette lærer vi av og justerer etter. Vi ser dessuten ofte at kundene tilføyer informasjon om når produktene egner seg best og til hvilket bruk, påpeker Toldnæs. Toldnæs forteller – ikke unaturlig – at det er bestselgerne og produkter som selges over lang tid som får godt med anmeldelser. Og det er de dyrere varene som dominerer. Stormberg får i tillegg særlig mye kundeanmeldelser på barnehagedresser.

Stormberg har stor nytte av kundeanmeldelser i arbeidet med sosiale medier. Kundene til Stormberg deler gjerne anmeldelser og informasjon fra anmeldelsene med hverandre, forteller Toldnæs. Stormberg gjengir også anmeldelsene i markedsføringen sin.» (3)

daisy2Facebook sider gir muligheten til å gi stjerner til bedrifter og en tilbakemelding på det vi synes. Det er denne typen anmeldelse jeg skal ta for meg videre og ser på som mest relevant til hundekurs. Muligheten til ytringsfrihet- å fortelle va dere synes er en mulighet som alle burde gripe! En burde skrive hva en synes, om en er super-fornøyd, middels- fornøyd eller svært misfornøyd! Dette er et flott redskap for andre som vurderer kurs hos dette selskapet og se om hvordan kursene faktisk er. Er de gode? Er dette en insturktør som treffer dine verdier? Er folk misfornøyde eller generelt fornøyde? Men igjen – for at en skal ha fult utbytte av dette som forbruker, er det viktig at dere som forbrukere går inn og faktisk lager omtaler om bedrifter dere samhandler med. Fortell hva som var bra og evt hva som ikke var bra! Gi «creeds» til de som fortjener det – og «ris» til de som ikke fortjener det. Hvis en får godkjennelse fra personen som skrev omtalen kan en bruke den i forbindelse med markedsføring. Men en må også se opp for falske anmeldelser – noen bedrifter bruker egne ansatte, eller får personer som få betalt for å skrive om bedriften.

Omtaler er for meg, og min bedrift av veldig stor verdi. Det betyr svært mye at personer som har gått kurs forteller om sin opplevelse til meg, og til de andre rundt seg. Ikke bare fordi fornøyde personer deler gode gode erfaringer eller opplevelser som jeg personlig setter pris på, men det kan  også føre til flere følgere på Instagram eller Facebook, som igjen vil gi en større mulighet for å få deltakere på kurs.

2016-03-30

Det som kan minke responsen på omtaler på facebook er at en skriver under med fult navn. Det offentliggjøres hvem som skriver. Samt at det gis mulighet for bedriften selv og fjerne de uønskede omtalene. Dette er jo trist om flere er meget misfornøyde og ønsker å dele det, men omtalene slettes. Men det er bedriftene selv som avgjører hva som skal stå på siden.Vi i Skøy hundeskole er stolte av å aldi ha slettet en omtale, samt hele tiden fremmet alle kursdeltakere å skrive en omtale uansett hvor fornøyd – eller evt misfornøyde de er. Jeg synes det er viktig med åpenthet slik at en kan luke ut useriøse aktører. Per nå har vi 20 omtaler med personer fra flere ulike kurs, hvor alle har gitt 5 stjerner. Dette er vi svært fornøyde over. Vi håper flere ønser å gi oss omtale!

En annen aktør i Tromsø, Hundevis har også fått flere gode omtaler og tilbakemeldinger av hele 18 stykker.

2016-03-30 (2)

Kontra Oslo hundeskole, avdeling Tromsø som kun har fått en omtale, men igjen har flere skrevet hvor fornøyde de er på selve siden som tekst.

2016-03-30 (3)

Hvor mange omtaler du har på siden speiler helt klart ikke kvaliteten på det du gir – men det gir forbrukere mulighet til å se hva andre mener, og jo flere som er fornøyde – jo mer tiltaler det kanskje deg? Det gir en pekepinne. Hvis du skal gå på restaurant og spise en bedre middag – sjekker du ikke forum, omtaler eller tilbakemeldinger fra kundene på sosiale medier? En ønsker gjerne ikke å dra til et sted hvor det er dagligdags at du får pizzaer med små sorte hår – og kokken er skallet………. Vi mennesker er flokkdyr, og bryr oss svært mye om hva våre nære relasjoner mener, og lar oss også påvirke av kjente personer – eller personer vi ser opp til for valg av alternativer. Jo flere som mener at dette er det beste alternativet, altså, jo flere omtaler, eller tilbakemeldinger fra kjente og ukjente,  hjelper oss i å ta det «rette valget» og velge riktig aktør for oss.

Vi er ofte mer kritiske og sjekker rundt oss når det gjelder restauranter og reisemål – men vi må ikke glemme å gjøre det samme når vi vurderer hundekurs! Sjekk hva andre har skrevet – søk rundt på nettet!! Hva står det?? Bruk andre forbrukere og deres erfaring til din fordel!

551061_489081077771109_838450182_n

[1] Samtale med Norsk Kennel klubb 09.03.2016

[2] http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/trening_av_hund__hva_er_lov.16447

[3] https://netthandel.no/bruker-stjernene-i-sosiale-medier-og-markedsforing/

[4] http://forskning.no/blogg/hun-om-hund/ja-til-autorisasjon-av-dyretrenere

Tuten, T. L., & Solomon, M.R. (2015). Social Media Marketing, 2nd edition. Pearson Education.

Instagram – et nyttig verktøy for hundeskoler?

 

Instagram regnes som en av de største foto-delingsplattformen og har i dag over 150 millioner registrerte brukere over hele verden. Tjenesten gjør det mulig for små-mellomstore og store bedrifter – eller privatpersoner å poste bilder eller små videoer med tekst eller enkle effekter og ulike #tags/emneknagg/emnetagg konkretisert til den målgruppen en ønsker å treffe. Dette tillater bedrifter til å komme nærmere kundene sine og reklamere for seg selv på en veldig målrettet måte.

Appen kan lastes ned gratis via for eksempel Play butikk på telefonen. I starten når en oppdretter en instagram konto er det viktig å prøve å få flest mulig følgere, og at personer blir bevisst på hva instagram kontoen din faktisk poster. Det er for eksempel lite relevant for en som er super opptatt av moteklær å følge meg på instagram – for det kan jeg garantere at det ikke kommer innlegg om. Instagram kan være et nyttig verktøy for deg som ønsker å markedsføre hundeskolen din, deg som hundetrener, oppdrettet ditt, din hund – eller deg selv som person.

Tips til å få en vellykket instagram konto:

  • Navnet på kontoen du etablerer bør inneholde noe relevant i forhold til det du ønsker å dele. Du kan også skrive en kort informasjon over hva din bedrift tilbyr, hva som er viktig for dere, samt link til hjemmeside – eller annen kontaktinformasjon.
  • Oppdater kontoen din ofte. For å opprettholde en oppdatert profil, men uten at folk føler seg nedspammet av bilder – kan en poste 3-5 bilder i uken.
  • En kan markedsføre kurs ved å legge ut sneakpeaks for kommende kurs med for eksempel bilder fra powerpointer kurset inneholder, samt bilder som viser pågående kurs for å fange interesse fra målgruppen. Du kan og skape et mer personlig forhold til kundene dine med å publisere bilder fra din hverdag og fra trening med egen hund, resutater du oppnår og prosessen bak kurskveldene.
  • Bildekvaliteten burde være god, det er fokus på det estetiske og visuelle.
  • Tips om forskjellige aktiviseringsmuligheter som triks, og annen informativ informasjon for å vise kompetanse og få flere følgere- eller flere til å besøke dine andre plattformer. Dette er ikke et sted du skriver lange blogger, men korte fraser for eksempel.
  •  Tenk over hvordan du vil fremme deg selv eller din bedrift og del deretter. For min del, som for eksempel ikke bruker bjeffehalsbånd med sitronsprut for å jobbe med bjeffing, hadde det vært svært dumt og lagt ut bilde med en hund som har dette på og gitt støtteerklæringer til det. Frem det du ønsker bedriften skal stå for.
  • Hvis bedriften bruker appen aktivt kan kundene få muligheten til direkte kontakt med hundeskolen ved å kommentere og stille spørsmål. Fanger bildet interessen til målgruppen, og de «liker» bildet eller kommenterer bildet vil deres venner få informasjon om dette, som igjen kan skaffe flere følgere.
  • Jo flere #tag en har, jo større publikum kan en treffe. Finn ord relatert til saken, og #tag disse ordene – det vil si at du skriver #ogEtOord som for eksempel #hund #hundetrening #positivforsterkning #hundekurs #tromsø #valpekurs – og hvis du trykker på ordet etter posting får du se andre som har brukt det samme ordet. Søk på aktuelle #tags som vår målgruppe bruker, for så å like bildene de har lagt ut. Dette gjøres for å vise seg frem, og for å skape oppmerksomhet mot vår profil.
  • Finn andre brukere og trykk «følger» på disse. Disse personene bør være innenfor din målgruppe – det kan for eksempel være generelt hundeeiere. Personer som har brukt #tag innenfor noe relatert med hund kan være personer du kan følge. Du kan og lete etter andre hundetrenere eller hundeskoler og følge disse. Finner du viktige nøkkelpersoner innen hund, kan du velge å følge disse, kommentere saklige og artige ting på deres bilder- og igjen få personer til å besøke din konto –og følge deg. Du kan også velge å følge personer som følger denne personen – som igjen kan få de til å se på din profil og kanskje velge å følge deg. Å finne de riktige personene kan ta tid, men det kan være viktig. Instagram gir deg muligheten til å bruke #tag foran hunderasen din- for eksempel #pyreneiskgjeterhund eller #Pyreneanshepherd som har gitt meg muligheten til å komme i kontakt med andre som har samme rase og følge disse.
  • Det er viktig å etablere et kjent #tag. For eksempel har jeg #Skøyhundeskole i alle innlegg som jeg vil skal relateres til bedriften. Et mål med dette #taggene vil være at kundene også legger ut bilder hvor de bruker #skøyhundeskole.
  • En kan også arrangere konkurranser på instagram hvor #taggene kan brukes som kriterie for å delta. Eksempler på dette er God morgen Norge, de har slike konkurranser hver dag hvor en har muligheten til å vinne gavekort eller turklær fra Bergans. Disse konkurransene trenger ikke være store og kreve mye ressurser. En kan for eksempel ta et flott bilde fra for eksempel et kurs – og skrive: «Hvem fortjener å vinne et gratis privattime? Tag denne personen og forklar hvorfor.»

 

    Det finnes et hav av muligheter – som en burde ta fatt i!

Så, skaff deg en instagram konto og skaff deg følgere! Instagram er en smart og rimelig markedsføringstjeneste innen sosiale medier som gir deg muligheten til å nå ut til flere potensielle kursdeltakere!

www

Følg meg gjerne på Instagram under brukernavnet ELISABETHORVIKNILSSEN !

Blogging – hva er det og hvordan kan man bruke det som et markedsføringsverktøy som hundetrener?

Hva er blogging?

Blogging kan bli sett på som en webutgave av en dagbok. Det er en person, eller et firma som prøver å formidle tips, kunnskap, informasjon om sin hverdag, mat-strikke eller mote tips.

Det finnes flere forskjellige type blogger:

2016-02-05 (1)

(forskning.no har en samling av flere forskjellige blogger – med ekstremt godt innhold, anbefales å gå inn og se. Hun og hund er en virkelig anbefalt blogg å følge)

Hvilket år blogging kom på markedet finnes det forskjellige meninger om. Det nevnes 1971, 1994 og noen sier 1997. 1997 er et år som ofte nevnes, men det som virkelig satte i gang blogging til et massefenomen var i 1999 med lanseringen av bloggeplattformen Blogger.com. Dette var en gratisplattform, med et relativt brukervennlig design som gjorde blogging tilgjengelig for folk flest. Blogging hadde da en økning i popularitet. Det var alt fra små fagbloggere til såkalte dagbokblogger som ble tilgjengelige for folk flest. Etterhvert dalte populariteten til blogging, og det ble «utdatert». Uttalelser som «dette vil aldri slå ann» kom.

Men i dagens sosiale medier bruk, kan en nå se, med eksempel på bloggeren Sophie Elise – jenta med bein i nesen fra Harstad – at blogging er blitt mer populært og er et kraftig virkemiddel i dagens sosiale medier. Et eksempel på hva et blogginnlegg kan gjøre kan en se på blogginnlegget hvor hun la ut et bilde av seg selv, med en person som hadde fått hjerteinfarkt bak seg – og lot som hun tok en selfie istedenfor å hjelpe til! Dette kun for å skape blest om temaet hun, i samarbeid med Norsk folkehjelp ville sette på dagsorden. Målet var å øke fokus på førstehjelp og kurs organisasjonen selger. Dette innlegget ga mange lesere. Nettavisen skriver:

«20-åringen fra Harstad hadde 260.000 unike lesere på bloggen lørdag, og antall sidevisninger var på over en halv million. Til sammenlikning hadde Rene Kleveland, som var nest mest populær blant bloggerne lørdag, 107.000 unike lesere og 138.000 sidevisninger. Søndag var 170.000 lesere innom Sophie Elises blogg, og antall sidevisninger var på 320.000.»

En jente som deler av seg selv, og viser hva hun er opptatt av – med bein i nesen- en kan jo tenke seg selv, med så ekstremt mange som er innom siden hennes hvordan påvirkningskraft innleggene hun blogger om kan ha.

2016-02-05

Hvorfor skrive blogg?

Har du Googlet deg selv? Hva får du opp? Er dette noe du vil fremtidige arbeidsgivere skal se? Fremtidige kursdeltakere? Ville du valgt å gå kurs hos noen som fikk opp de samme resultatene? Hvordan vil du profilere deg selv? Blogging gir deg muligheten til å ta kontroll over hva som står i sammenheng med ditt navn. Kanskje får du visst din kunnskap, slik at flere får interesse for det du mener og har kunnskap om – og de melder seg på kurs hos deg pågrunn av dette? Kanskje blir du kontaktet av forskjellige hundeklubber fordi de har sett et ekstremt bra blogginnlegg? Det å markedsføre seg selv, rett å slett bygge seg selv som en egen merkevare kan være svært viktig for å komme langt hvis du ønsker dette. En kan jo se på eksempler som Cesar Milan som merkenavn. Hans navn er kjent fra TV, og mange kjøper utstyr og leker kun fordi hans navn er på – de stoler på at når han forteller at det er et bra produkt – er det det i deres hode. De stoler på navnet hans.

2016-02-05 (2)

Du får muligheten til å øve deg på å formidle og kommunisere. Kanskje blir du en bedre kursholder generelt av å reflektere og skrive ned på papiret. Dette kan være en god treningsarena for skriftlig kommunikasjon – samt at du kan få gode artikler du kan sende med i oppsummeringsmailen for eksempel. Du kan skrive om valpebiting, sosialisering, burtrening, triks og lignende som kan hjelpe kursdeltakere og andre med hverdagslige problemer, samt du slipper å få masse spørsmål om det samme igjen og igjen. Skriver du mer fagrelatert blogg blir du flinkere etterhvert til å se hvilke kilder du kan stole på, og hvor du bør hente info fra.

Blogging passer ikke for alle, men det er verd å prøve seg. Kanskje har du noen temaer du ønsker å få satt på dagsorden? Kanskje er det noe som plager deg som ingen har tatt tak i enda? Kanskje kan du stille små spørsmål med ting – som igjen kan plukkes opp av andre og igjen blogges av om andre.

Hvordan skrive blogg?

Det finnes flere ulike arenaer en kan skrive blogg på. Jeg vil anbefale wordpress.com, men blogg.no eller blogger.com er også gode plattformer. Her kan du se en introduksjonsvideo om hvordan du kan lage blogg: http://stammen.no/hvordan-sette-opp-en-blogg

Tenk over – hva må du gjøre for at leseren skal velge ditt blogginnlegg? Hvor og hvordan skal du dele det for å få lesere? Og ikke minst – hvordan skal du holde leseren interessert i innlegget og gjøre slik at de ikke bare lukker siden og finner noe mer interesant?

kkk

(eksempler kan en ta bilder fra powerpointer i foredrag, skrive litt om temaet – kanskje er det noen som lærer noe- og kanskje får du flere på kurs!)

Når du skal skrive et blogginnlegg, tenk over:

  • Ikke tenk og planlegg deg i hjel. Det trenger ikke være kompliserte greier, enkle tips, bilder for å vise hverdagen til deg og hundene dine – hvordan din hverdag er.
  • Det finnes ingen fasit på hvordan en blogg skal skrivet. Du står fritt i å prøve deg frem og formidle på akkurat den måten du ønsker å formidle på.
  • Du kan fortelle en historie
  • Bruk overskrifter som fenger og skriv det viktigste først.
  • skriv kort og konsist.
  • Bruk illustrerende bilder, videoer eller figurer.
  • Tenk over at flest mulig skal forstå, rett bloggen mot de du ønsker skal lese den.
  • Skriv om noe du kjenner til eller noe du behersker.
  • Tenk over at du skal stå for det du har skrevet i lengre tid, det forsvinner ikke. Noen kan ha tatt screenshot eller lignende. Stå for det. Ikke gå til personangrep av andre personer. Vær høflig ved omtale, og velg dine ord om andre med omhu.
  • Vær ærlig. Si det som det er.
  • Ikke bruk dialekt. Bruk et språk flest mulig kan forstå. Kanskje kan du nå ut i verden med at besøkende oversetter teksten i Google translate for å se hva som står skrevet i sitt språk. Men du kan bruke sitater eller lignende på dialekt for å virkelig få satt varmt eller komisk preg på teksten.
  • Ta rettskrivning på alvor. Ikke slurv. Da kan teksten virke dårligere enn den kanskje er.
  • Ikke kom med påstander uten belegg. Oppgi kilder.

https://youtube.com/watch?v=oREG0f1zYcAframeborder%3D0allowfullscreen

https://youtube.com/watch?v=oREG0f1zYcAframeborder%3D0allowfullscreen

 

Sist, men ikke minst: skriv, ha det gøy, del ting som er viktig for deg i bloggen din – og del deretter bloggen din med aktuelle lesere! Kanskje er leserne din nærmeste familie, dine kollegaer, fremtidige arbeidsgivere, noen få venner eller fremtidige kursdeltakere! En vet aldri. Lykke til!

64885_587111327968083_97081744_n

Av Elisabeth Orvik Nilssen

Kilder:

http://www.theguardian.com/technology/2009/sep/13/tenth-birthday-blogger

http://www.cnet.com/news/blogs-turn-10-whos-the-father/

http://www.nettavisen.no/na24/na-er-sophie-elise-norges-strste-blogger/3423154569.html

Sosialisering av hund: med fokus på gode vaner i forhold til andre hunder!

Dette innlegget bygger videre på disse to:

– Del 1

– Del 2.

Valpene sosialiserer seg med andre hunder allerede i valpekassen, både i forhold til mor og søsken, men og etterhvert når de blir litt eldre med andre hunder i husholdet (hvis det er flere hunder i hus). Nå skal jeg gå mer inn i praksis, hva en kan gjøre for å få hunder til å gå best mulig overens med andre hunder, samt forebygge problematferd som uttaggering på andre hunder på tur. En har aldri noen garantier, en kan gjøre alt «etter boka» men alikavel kan en være uheldig med å få en hund som ikke liker andre hunder. Det kan være uheldige opplevelser før valpen kom til deg, i en viktig tid i utviklingen til hunden eller lignende.

En god artikkel å lese om temaet er her.

En kan og gå på denne facebook siden, hvor Tess har gått gjennom hva hun gjør med valpen sin i løpet av oppveksten. En kan få mange tips her.

Anbefaler også de som er spesielt interessert i valpesosialisering å kjøpe denne boken:

Når vi får valpen i hus, bør det aller først være fokus på å bli kjent med oss i familien. Trygghet og kjærlighet i fokus. Etterhvert, bør en begynne å oppsøke andre hunder. Hunder har et indre behov for å være med artsfrender. Men hvilke hunder? Bare valper eller bare voksne? Bør en hilse på andre hunder en møter på tur? Er alle hunder gode venner?

Det at valper får leke med jevngamle valper, av forskjellige størrelser i kontrollerte omgivelser, uten å «mobbe» eller bli «mobbet» er en viktig ting. Alle hunder går ikke like godt overens, selv om de er valper, og alle har ikke kjemi.La de bli gradvis kjente. Jeg liker å gå en liten tur med den andre hunden først, for så å slippe de etterhvert når de har fått senket stresset sitt først. Slik at de lærer seg at de assosierer andre hunder med ro. Vi ønsker at hundene skal være rolige med andre hunder, og da ønsker vi ikke at hundene skal forbinde andre hunder med kun lek og morro. Begynn alltid med ro- enten med å ha et godbitsøk hver for seg, eller gå en rusletur. For så at de får leke litt, for så at de skal være rolig igjen.

Tenk over situasjonen du forventer at valpen din skal takle. Prøv å legg opp situasjonene slik at valpen mestrer situasjonen. GÅr du feks inn i en hundepark, med 10 fremmede hunder som kommer løpende til din hund, og din hund slenger seg på rygg, eller blir veldig redd – er det god sosialisering? Nei, det virker heller mot sin hensikt og kan skremme valpen.

Valpene må hver for seg få muligheten til å trekke seg unna hvis de har behov for det. Er det en som er veldig voldsom, bør den feks være i en langline, slik at vi kan holde den litt igjen så den ikke blir alt for voldsom for den som er litt mer forsiktig.

Valpene blir fort slitne av å leke, og kan da begynne å bli litt røffe, jokkete eller ufine. Da tar en valpene rolig fra hverandre, roer ned og tar en pause, for at de etter å ha hvilt litt få lov å leke igjen. Irrettesetting vil ikke hjelpe, og vil i verste fall gjøre ting verre.

Hvis de hele tiden er bøllete, og ikke leker noe godt sammen, gå heller en tur i bånd, da trenger de ikke leke.

 

Det finnes mange gode artikler der ute om temaene, og jeg vil trekke frem to som alle burde lese:

Therese har skrevet på positiv hundetrening.no et veldig godt innlegg.

Hun om hund har og skrevet et godt innlegg.

– Aldri slipp din løse valp bort til voksne hunder du ikke kjenner. Mange voksne hunder ser på valper som «pirajaer med pels» og blir redde, som igjen kan føre til aggresjon som igjen kan gi de en negativ erfaring. Hvis du skal ha den med voksne hunder-  tenk over, ønsker du at din hund skal lære fra den voksne hunden? Er dette en hund du syns er slik du ønsker din hund skal være?

Vi må alltid ta ansvar når vi slipper to hunder sammen, det er vi som skal sørge for at de har det bra.

– Det er bedre med noen få gode venner – enn mange bekjente!! Møt de samme hundene flere ganger!!

Jeg ønsker mer å fokusere på det å etablere gode vaner hos hundene fra tidlig av:

 

Etablering av gode vaner

Nå er valpen 8 uker, liten og søt…. Valpen din vil vokse opp, den vil bli større, og den vil lære seg hva slags vaner dere har underveis i oppveksten. Hvis du lar valpen din, av og til drive å hilse på hunder dere møter på tur, uten struktur i det, vil du mulig skape et problem for dere begge. Tenk over det, hvis hunden din av og til får hilse – vil det være på variabel positiv forsterkning – det og være ivrig mot andre hunder- trekke mot dem- pipe- kanskje bjeffe, som vil si at disse atferdene som du mulig ikke ønsker, blir belønnet. Positiv forsterkning øker sannsynligheten for at atferden gjentas – og dvs at atferden vil skje flere ganger; bjeffing, iver, piping, hopping… Samt at variabel forsterkning styrker atferden. Ønsker vi dette? Hva hvis vi har en stor hund- feks en stor labrador hanne. Ved 8 uker er han kanskje bare noen få kg…. Men når han begynner å bli tenåring og 30-40 kg – skal han få trekke mot andre hunder og hilse på dem? Vil alle andre det? Skal vi da plutselig begynne å si «nei, nå er du så stor, at nå skal vi ikke gjøre det du har gjort di siste åtte månedene?» Hvem er det rettferdig ovenfor? Trenger hundene å hilse på alle og enhver på tur? Hvordan skal hundene forstå at de ikke trenger å hilse hvis vi ikke har systematikk i det, eller konkrete rutiner? Jeg er ikke glad i å hilse på fremmede hunder på tur, hva er egentlig vitsen? Går vi rundt å klemmer alle vi ser i sentrum eller på butikken? Nei, vi gjør ikke det. En hund lærer svært lite positivt av å drive å hilse på fremmede hunder i korte bånd. Er det hunder de kjenner godt, er det noe annet, men jeg ser ingen vits å la mine hunder hilse på hunder jeg ikke har planer om å la min hund leke med over en lengre periode, eller blir å møte mange flere ganger, eller som jeg har formening om at hunden min skal møte jevnlig.

Start fra dag en, med å bestemme deg for: HVA skal skje før hunden får hilse – og HVA skal skje når hunden ikke får hilse? Det å ha konkrete planer fra dag en, vil gi hunden veiledning, du vil bli tryggere, og det vil minke sannsynligheten for passeringsproblematikk hos hunden.

Hvis hunden skal hilse finnes det flere alternativer:

– En kan trene slik at hunden må sitte og få et «værsegod» før den får hilse.

– Den kan gå fot, for så å få værsegod.

– Eller annet, handtarget, snurre rundt – uansett. Ett eller annet, men det viktigste er at det å hilse på en hund, fungerer som en forsterker, slik at den riktige atferden blir belønnet: som ikke er bjeffing, hyling, trekking – men feks sitt, ligg, på plass, snurre eller uansett. MEN det må trenes på først hjemme, før en så setter det i hilsesituasjoner.

– Det aller viktigste, er at du lærer hunden din «Nå får du lov» omså med å vise med hånden og si «værsegod», slik at den vet – hvis du ikke gjør dette- så skal vi ikke bry oss om den andre hunden.

Hvis hunden ikke skal hilse, finnes det også mange alternativer:

– Ikke hilse på hunder i bånd, bare løse eller i langline (hvor en passer på at båndene er slakkke, men passer også på at hvis det sku bli ubehagelig for noen parter, kan en trø på båndet slik at den som er pågående ikke «overfaller» den mer forsiktige. Denne løsningen gir hundene en fin sikkerhet, og trygger hundene. Mange hunder har såkalt bånd-aggresjon, og uttaggerer mot andre hunder når de går i bånd, fordi de mulig føler at de ikke kommer unna fra den andre hunden (da vi fort blir stående, med stramt bånd og hunden kommer seg ikke unna. Selv om det ser «gøy» ut for oss, er det ikke nødvendigvis det for hunden).

 

Bilde hentet her.

-Trene fot, sitt og bli. En må trene mye hjemme for så å legge på forstyrrelser gradvis.

– Gi hunden et godbitsøk når den ser andre hunder. Ta en neve med godbiter og kaste over hodet på hunden litt før den andre hunden går forbi. Da er din valp/voksne hund opptatt av å spise godbiter når den andre hunden går forbi. Men det bør være av god kvalitet (feks kjøttkaker, pølsebiter eller lignende) og med god avstand til andre hunden i starten, for så at du kan minke gradvis etterhvert.

Sosiale turer kontra lek

Mange har mye fokus på lek som sosialisering – og ja, det er veldig viktig. MEN, det å fokusere på å kunne være rolig med andre hunder er VELDIG viktig.

En sosial tur med en annen hund, vil rett å slett si, at vi går tur med en avstand som gjør at hundene takler situasjonen. Jeg bruker alltid sele og evt magebelte, og forventer ikke at hundene skal gå pent hele turen. Meningen er at de skal være sammen med andre hunder, uten en godbit i nesen hele tiden, og få muligheten til å lære seg hundespråk på avstand, senke stresset sitt over å være lammi andre hunder, og bli mer trygg på hunder med forskjellige farger og væremåter. Jeg bruker å variere om jeg går fremst, bakerst, midt i feks, eller om vi går parrallelt. Det avhenger av hva som er best for meg, min hund, eller de jeg er på tur med.

Sosialisering av hund Del 2

daisy2

Sosialisering av hund

Sosialisering er en læringsprosess. Dyret lærer seg hva som er farlig og hva som ikke er farlig. Sosialisering hjelper dyret med å forstå hvordan det kan samarbeide og gjøre seg forstått av artsfrender og mennesker – og eventuelt andre dyr de vil møte på sin vei gjennom livet. Et trygt dyr fungerer bedre i samfunnet og vil ha det bedre med seg selv, enn et dyr som er dårlig sosialisert. Målet med sosialisering er at dyret skal bli tryggest mulig på kommunikasjon. Dagens samfunn har store forventninger om hvordan dyr skal oppføre seg, og oppfører de seg ikke deretter, blir det ofte betegnet som dyr med problematferd, og i verstefall omplassert eller avlivet. Sosialisering av hest, hund og katt er viktig, slik at de lærer seg å fungere best mulig i samspill med andre artsfrender, oss mennesker og miljøet de skal leve i (miljøtrening). Atferd er en kombinasjon av arv og miljø.
Mange egenskaper en ser påvirkes av gener alene, mens andre egenskaper av miljøet rundt oss. En kan si at genene gjør det mulig å snakke et språk, mens miljøet avgjør hvilket språk det blir… Grunnlaget er genene, mens miljøet bestemmer den nøyaktige utformingen av egenskapene. Dette er en dynamisk prosess gjennom hundens liv. Gjennom en kombinasjon mellom arv og tidlig påvirkning dannes personligheten til hunden. Alle individer er forskjellige fra første dag på bakgrunn av de kompliserte samspillprosessene mellom arv og miljøet. Det er svært viktig å se på hundens forhold til omgivelsen i den tidlige fasene, da det ofte er vanskeligere å endre senere.

easy
Helt fra unnfangelsen finner sted, blir fosteret fram til det blir en valp, møtt av ulike miljøer: miljøet inni mors mage, rundt fødselen og miljøet gjennom hele livet. Disse fasene kalles prenatale, natale og postnatale. Mors miljøbelastninger i den prenatale perioden (fosterstadiet) påvirker avkommene i magen. Er mor som blir utsatt for mye stress mens hun går drektig, kan det økte stresshormonet gjøre at avkommene blir dårligere å takle stress selv når de vokser opp. Mens for lite stress kan igjen føre til at valpene vil takle stress senere. Så en mellomting av aktivisering og opplevelser for mor er det ultimate, men akkurat konkret hvor mye og hva en skal gjøre er vanskelig å si. Men en kan tenke seg til at feks flytting for en gravid tispe kan være heftig og påvirke i negativ retning, eller et angrep av andre hunder.
Når avkommene kommer i neonatal periode spiser, bæsjer og sover de. De motoriske ferdigheter er begrenset, hundevalpene hverken ser eller hører. Ører åpnes ved 5 dager, øyne ved rundt 9 dager. Det de da reagerer på er sult, smerte og kulde. Det er allerede her viktig med håndtering, både for tilvenning til mennesker, men også for økt morsomsorg. Et studie på mus viste at hvis en utførte tidlig håndtering på musebabyene, og deretter la de tilbake til mor, ville mor gi mer omsorg og pleie dem mer. Dette minket stress, og kan forklare hvorfor valper som ble håndtert på 3-21 dager og opplevde mer, ga mindre lyd når de blir svakt isolert ved 8 ukers alder. Både hunder, katter og hester må habitueres fra tidlig av og å bli håndtert av mennesker. Hvis ikke mennesket blir inkludert i sosialiseringen tidlig, kan dyret bli menneskesky, som vil skape vansker senere i livet. Et variert menneskebilde er viktig.

64885_587111327968083_97081744_n

Det er viktig at valpene blir sosialisert med artsfrender for å kunne vite hvordan de skal håndtere det når andre hunder går forbi, bjeffer på dem, har ressurser, inviterer til lek og lignende. Sosial atferd er noe som blant annet må læres via sosialisering. Gjennom sosial lek vil hunder lære seg effekten av signaler. Dette vil hjelpe dem til å bli mer trygge på sin egen kropp (koordinere bevegelser), trygge på andre artsfrender, og det vil stimulere jaktegenskaper.

Hos hunder antas det at sosialiseringsperioden starter i ca 3-ukersalder og avsluttes når valpen er ca. 12 uker. Innenfor denne perioden er det to motstridende motivasjoner: Viljen til å utforske og frykten for det ukjente. I sosialiseringsperioden vinner viljen til å utforske over frykten. Det er derfor viktig at individene får erfaring med fremmede individer av ulike slag, av objekter og forskjellige situasjoner det forventes at dyret skal forholde seg til i senere tid. Når de blir mer skremt enn nysgjerrig når de møter noe ukjent, er perioden over. De kan ha fryktperioder opp gjennom oppveksten, som kan gjøre at de plutselig blir mer nervøse og redde for ting som kanskje tidligere ikke var så skremmende. Da er det viktig at dyret får tid til å håndtere dette, at vi gir det avstand og lar det trekke seg tilbake, og ta det i deres tempo. Sosialisering er veldig viktig i sosialiseringsperioden.

IMG_0195

Sosialisering, spesielt mellom 3-12 uker hos hund kan forebygge atferdsproblemer. Det er viktig å huske på at sosialisering er viktig helt frem til kjønnsmodning, og at dyrene trenger positive opplevelser med de vi forventer at de skal gå overens med når de blir voksne. Vi må her også huske på dyrets sosiale behov: at det har et instinktivt behov for å være sosial med artsfrender.

IMG_4323

Men, hva vil dette si i praksis? Hvordan kan vi best mulig forebygge noe av det mange sliter med – utagering mot folk eller hunder? Hvordan kan vi få en hund som klarer å slappe av i nærheten av hunder og folk? Dette vil jeg komme tilbake til i neste del av denne artikkel serien.

 

Kilder:
• http://www.fondation-barry.ch/sites/default/files/wissenschaftliches/Canine%20behavioral%20development.pdf
• Human-dog interactions and dog welfare Ruth C. Newberry
(Scott og Fuller. 1965)
• Behavioural problems in dogs: Ruth C. Newberry
• ”Utviklingspsykologi”, Knud Rasmussen (1978)
• ”Livsløp og samfunn”, Aage Moan (2001)
• Behavioural problems in dogs: Ruth C. Newberry
• http://forskning.no/blogg/hun-om-hund/sosialisering-av-valp
• Manning, A. & M.S. Dawkins, 2012. An introduction to animal behaviour, 6th Edition. Cambridge Univ. Press, Cambridge.
• McGreevy, P., 2012. Equine behavior. A guide for veterinarians and animal scientists, 2nd Edition. Saunders,
• Miklosi, A., 2009. Dog Behaviour, Evolution, and Cognition. Oxford Univ. Press, Oxford.

Å ta kontroll over bråket

Mange hunderaser har ofte anlegg for å bli mer lydsensitive enn andre. Slik som feks noen gjeterhundraser. Dette er noe en bør tenke på fra tidlig av, slik at de blir vant til forskjellige lyder. Dette er bare en av mange måter å starte en liten del av at de tar kontroll over bråket. Jeg synes det er en artig liten øvelse for hundene, både for å lære det at bråk er kult, men også for å aktivisere. Jeg har sett hunder som har vært veldig sensitive for lyder, brukt dette i praksis på masse forskjellige ting, som en start, for så å gjøre det samme ute, for så at hunden ble mer og mer trygg på uventede lyder. Men da i kombinasjon med en treningsplan i tillegg.

(Her er en video som viser starten. Jeg belønner at hun er interessert i gjenstanden.)

Det å lære hundene å dytte ned ulike gjenstander, rett på bakken, med nesen eller labben, på forskjellige underlag, og etterhvert ned trapper feks – skape bråk- selv – og velge det-  og ha kontroll på det.

(start på ny gjenstand hos Easy)

Jeg begynner først med å gjøre klart godbiter, har de i lomma eller hånda. Finn frem en gjenstand hunden skal dytte overende. Jeg liker å starte med en tomflaske. Du kan peke på flasken og si bra og belønne når hunden snuser der du peker. Gjør dette noen ganger.

  • Ta fram flasken, hunden kaster et blikk på flaska – «Bra», belønn. Prøv å tenk at det er hunden som faktisk skal velge å berøre flaska!
  • Når hunden kaster blikk og beveger seg litt mot flaska, «bra», belønn.
  • Når hunden berører flaska sier du bra og belønner. Repeter dette noen ganger.
  • Får du ikke til å lære hunden å berøre flaska de bør du tenke over: har du gode nok godbiter? Har du satt lave nok kriterier (mål) før hunden får godbiten? Kanskje må du minke disse kravene? Kanskje kan du gjøre det lettere med å peke flere ganger på flaska?

(Ny gjenstand, hår jeg tibake og belønner interesse igjen).

Når hunden dytter overende, kan du si «få høre» eller «bråk» eller «dytt» før belønningen kommer. Du kan og si ordet når du peker på gjenstanden også.

Begynn på start med en ny gjenstand, og gjør de samme stegene. Bruk flere forskjellige ting etterhvert, ølbokser, tablettbokser, sprayflasker, lys, vannkoker, lysestaker, klosser av ulike slag – og alt annet du har tilgjengelig. Ikke farlig hva det er. Men meningen er at du gjerne begynner med noe som ikke lager masse lyd, for så å øke til gjenstander med litt og litt mer lyd i. Når det går bra med å dytte mange forskjellige gjenstander, kan du feks gjøre det samme på parkettgulv (dette lager gjerne mer bråk). Eller gjøre det i slutten av en trapp, slik at det ramler ned noen trin. Så ute på grusen feks, eller oppe på en høyde feks. MASSE muligheter, det er bare kreativiteten som setter grenser! Jeg har lært minnie å trampe på ballonger – og ta kontroll over bråket. Det syns hun var kjempegøy, men det er viktig da å ha gjort mye på forhånd, og vite at hunden ikke blir skremt livet av hvis det smeller en ballong forann den.

Her er video med flere forskjellige gjenstander.

Har du noen forslag til noe hunden kan gjøre-  selv velge – som lager bråk?